Endelig ble det fottur. Ruten gikk med følgende etapper.
Mandag: Transport: og så med båt fra Gjendesheim til Gjendebu,
Tirsdag: Gjendebu - Olavsbu via Veslådalen
Onsdag: Olavsbu - Fondsbu (Bygdin)
Torsdag: Fondsbu - Gjendebu
Fredag: Gjendebu - Memurubu
Lørdag: Memurubu - Gjendesheim - Geilo
Søndag: Geilo - Stavanger
Søndag
Scott var klar v bilen lenge før oss, redd for å gå glipp av noe. Det ble veldig mye kjøring og veldig mye tåke. Ferje på morgenen, så via Åkrafjorden, Sørfjorden, Hardangerfjorden og inn til ... Vi så ingenting av Sørfjorden og Folgefonna. Slo oss til på camping i Eidfjord, like under Vøringsfossen og den så sånn ut: Eieren av camping plassen mente vi fikk se på elven vi sov ved, ettersom det var samme vannet.
Mandag
meter, inntil vi plutselig fikk et syn nordover Jøkulen og syn på et bedre vær i den retningen vi skulle. Mye regn og tåke senere kom vi frem til Gjendesheim i god tid før halv tre båten til Gjendebu. Da hadde regnet roet seg. Sekker ble satt i kø til båten, Scott hadde lagt ned veto mot kløv tidligere i sommer, så han hadde ingen. Det ble vi glad for senere. Vi sto ute bak i båten sammen med en bunch fra Barnas Turlag som skulle på tur til Gjendebu. Utsikten innover før båten la fra kai, ga håp om bedre vær.
Tirsdag - Olavsbu
La i vei på morgenen, oppetter Veslådalen. Gange i lett underskog, med jevn og grei stigning opp mot stiskillet mot Fondsbu. Deretter, etter en liten kneik, var det relativt flatt. "Piece of cake" tenkte vi, før vi fant ut hvor mye stein, rullestein og steinur det ble innover. Scott tok veien om hvert eneste vann og håpte at noen ville kaste pinner. Det hadde vi imidlertid glemt å pakke i sekken. Etterhvert kom vi inn til Olavsbu til en rotete hytte og et praktfullt syn. Bygging av ny hytte og ombygging av gammel hytte, gjorde sitt. Til neste år blir det hunderom i gamlehytta. Nå ble det plass til hundene - både Scott og Tolleren fra dagen før - i et uferdig anneks i den nye hytta.
Onsdag - Olavsbu - Fondsbu
Turistforeningen opplyste om mye stein første halvdel av turen forbi mellom Mjølkedalstinden og Snøhøltinden. Sistnevnte burde fått nytt navn som Steinrøysa. Værste jeg har sett av den slags. Steinrøys kombinert med råtten snø oppå gjorde at vi (les jeg) brukte "uendelig" av tid til vi endelig var over passene og kommet til stiskillet mot Skogadalsbøen. Før neste fottur blir det trening i hvordan fote seg bedre. Heldigvis hjalp det seg veldig etter stiskillet Det begynte endelig å ligne sti. Scott klarte seg bra i ura, imponert over ham, men med kløv? Var oppe i 1600 meter på det høyeste, og kunne gå i shorts mesteparten.
Til sist kom vi over kanten og kunne se ned på Bygdin og Fondsbu: Antall bilder vi har fra de hyttene tyder på at vi følte det som Scott alle sammen.
Torsdag - Fondsbu - Gjendebu
Denne dagen skulle vi gå på sti, og med vegetasjon, vi skulle bare over Høystakka, før flatt bortover og så slakt ned til Gjendebu. Det var en deilig og lett-gått dag etter at kneika var unnagjort. Et par utfordringer fikk vi, en skummel hengebro - og et par gjenstridige elver som måtte vades. Ellers en flott dag, hvor vi traff et par belgiere vi skulle se igjen de neste dagene. Så bar det tilbake til Gjendebu, Haugestua og full bevertning.
Fredag - Gjendebu - Memurubu
Scott og jeg tok båten til Memurubu, mens de andre gikk Bukkelægeret. Der traff de også Belgierne igjen.
Lørdag - Besseggen - Geilo
Gutta incl Scott gikk Besseggen. Jeg og høydeskrekken tok båten, og gikk tur opp fra andre siden.
Kjørte til Geilo etterpå og overnattet der.
Søndag - Hjem
Samme rute som sist hjem igjen, eneste forskjellen var at nå kunne vi se noe. Så nå så vi faktisk Hardangervidda, Vøringsfossen, Folgefonna og Frukttrærne i Hardanger. Flott tur.
Planlegging ift det å ha med hund er viktig. Vi hadde planlagt og reservert der vi kunne god tid i forveien, neste gang vurderer vi bekreftelse en uke i forveien også. Lar hunden seg avspise m å ligge ute, eller i vedskjul er det ikke noe problem. Scott liker ikke det, men er folkene med sover han hvor som helst. Ingen uhell, ingen gnagsår og ingen såre poter som ikke kom seg etter en natt eller to. Masse flott natur.
Planlegging ift det å ha med hund er viktig. Vi hadde planlagt og reservert der vi kunne god tid i forveien, neste gang vurderer vi bekreftelse en uke i forveien også. Lar hunden seg avspise m å ligge ute, eller i vedskjul er det ikke noe problem. Scott liker ikke det, men er folkene med sover han hvor som helst. Ingen uhell, ingen gnagsår og ingen såre poter som ikke kom seg etter en natt eller to. Masse flott natur.
Dette smakte til gjentagelse for alle sammen tror jeg.
Men først ble det feriekoloni for Scott hos søster Tammie, og solferie i Spania for de to-bente.