onsdag 30. november 2011

Spor på Dale: Spor 1

Vi tenkte oss på rundering, men der ble vi ikke mange nok. Ettersom det har blitt lite hundetrening i det siste, bestemte vi oss for å bli med "spor"gjengen på Dale. Det er fryktelig lenge siden sist vi gikk spor, så det var jo litt spennende i seg selv. I tillegg drev "Berit" og herjet rundt husveggene - og det regnet masse fra både lyktestolper og andre steder. (Fritt etter "Regn fra lyktestolpar" av Uppstad og Waade).

Gry med Silja, Kari med Nicole og Gro med Maja var de andre. Nicole er 3 mnd gml labrador valp etter Punky.

Lenge siden sist, ergo valgte jeg å legge to korte spor - ca 20 m hver, for å se hvor mye Scott husket. Godbit i hvert skritt først, deretter annenhvert og tredjehvert. La dem nokså rett frem i skogen, men litt rundt trær og stein ble det jo. Ingen avhopp eller vinkler denne gang. Bunnen var skog/gress og kvist-bunn. Vi testet vindretningen for å se hvor Berit kom fra, men det var ikke mye futt i henne inne i skogen gitt. Såvidt merkebåndene leet på seg nok til å angi hvor vi skulle legge sporene. Jeg la dem parallellt med stien, mellom stien og gården på høyre side når vi går innover.

Så var det å vente et par timer. Liten tur med hver våre hunder, sovetid for Nicole,... Og Nicole hilser på de voksne hundene, en etter en. Tøff lita jente det der ja, og ikke lettskremt av de store. Teltet til Gro fikk ligge i fred, Caravellen til Kari huset alle, så der ble det matpakke, kaffe og snop og jabbing mens det høljet ned utafor.

Gry og jeg tok også et par meldingsøkter på området med Silja og Scott. De var vel høye begge to, måtte derfor jobbe en del med fokus. Trener med løsbitt av hageslanger fortsatt. Gleder oss til helgekurs i rundering om et par uker.

Scott tok sporene med glans, ingen fare for at han skulle ha glemt dette. Nesa godt i bakken fra sporstart. Det vi nok skal trene på, er å holde tempo nede når det blir lengre mellom godbitene. + en enda tydeligere markering av hvor slutten er, nå hvar han bare klar til å fortsette.

Tok oss sammen etterpå og gikk opp til Dalevann. Hadde ikke tenkt å gå så langt, men strakk det stadig litt lengre i møkkaværet slik at jeg til slutt så syn på å gå opp. Traff et par fuglehunder (hanner) og det ble pen hilsing på begge. På toppen fikk Scott seg et par svømmeturer - måtte redde noen pinner. Dermed ble det fortest mulig ned igjen. Søkkvåte begge to. (Gro antagelig ute for å gå sporene da)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar