onsdag 20. januar 2016

Et døgn med hund, uten mobilkamera

Tirsdag kveld: 
21:00- 7 grader eller noe sånn, knitrende snø.
Legger turen i bebyggelse og friområder. Den normalt bekmørke stien gjennom skogen er flombelyst av måneskinn. Løssnø til å gjemme godbiter i over alt. Bikkja har konstant hvitt skjegg.

Onsdag morgen:
06:00 -10 grader eller noe sånn, knitrende snø.
Legger turen over Veden. Alltid nydelig med gatelysene gjennom treverket. Tar av fra opplyst gangsti for å se stjernehimmel og gjenskinnet av snøen. Ingen måne, så det blir nesten mørkt - men ikke helt.

Onsdag kvelding:
19 - 21 -10-12 grader eller noe sånn, knitrende snø. Skispor over alt.
Starter fra Mosvannet, går delvis rundt - og delvis på vannet - ved siden av oppkjørte skispor. Ser bare lyset fra hodelyktene bevege seg i takt med stavtakene til de som trener, og av og til skygger av de uten lykt. Masse folk på vannet. Lav dis enkelte steder, det blir nesten trolsk, stemmer fra alle kanter.

Bikkja trår forsiktig over gangbroen over Madlaveien, men våger seg over.

På Eiganes Gravlund leter vi en god stund i mørket før vi finner rette graven. Alt er stille og hvitt, med lys rundt omkring. Må være en fin plass å hvile.

Transportetappe langs bilvei, ble litt langt og kjedelig til Tasta. Legger turen om Veden, benytter den antagelig (nest)siste muligheten for i år til å gå på snødekket Vede opplyst av måneskinn. I det vi går ut i terrenget og Scott stapper snuten i lommen etter godbiter, skimrer det grønt på nordhimmelen. Blir stående en stund og ser nordlyset bevege seg, før det forsvinner igjen. Deretter hjem i varmen med netthinnen full av inntrykk.