Spor på Dale: Spor 1

Vi tenkte oss på rundering, men der ble vi ikke mange nok. Ettersom det har blitt lite hundetrening i det siste, bestemte vi oss for å bli med "spor"gjengen på Dale. Det er fryktelig lenge siden sist vi gikk spor, så det var jo litt spennende i seg selv. I tillegg drev "Berit" og herjet rundt husveggene - og det regnet masse fra både lyktestolper og andre steder. (Fritt etter "Regn fra lyktestolpar" av Uppstad og Waade).

Gry med Silja, Kari med Nicole og Gro med Maja var de andre. Nicole er 3 mnd gml labrador valp etter Punky.

Lenge siden sist, ergo valgte jeg å legge to korte spor - ca 20 m hver, for å se hvor mye Scott husket. Godbit i hvert skritt først, deretter annenhvert og tredjehvert. La dem nokså rett frem i skogen, men litt rundt trær og stein ble det jo. Ingen avhopp eller vinkler denne gang. Bunnen var skog/gress og kvist-bunn. Vi testet vindretningen for å se hvor Berit kom fra, men det var ikke mye futt i henne inne i skogen gitt. Såvidt merkebåndene leet på seg nok til å angi hvor vi skulle legge sporene. Jeg la dem parallellt med stien, mellom stien og gården på høyre side når vi går innover.

Så var det å vente et par timer. Liten tur med hver våre hunder, sovetid for Nicole,... Og Nicole hilser på de voksne hundene, en etter en. Tøff lita jente det der ja, og ikke lettskremt av de store. Teltet til Gro fikk ligge i fred, Caravellen til Kari huset alle, så der ble det matpakke, kaffe og snop og jabbing mens det høljet ned utafor.

Gry og jeg tok også et par meldingsøkter på området med Silja og Scott. De var vel høye begge to, måtte derfor jobbe en del med fokus. Trener med løsbitt av hageslanger fortsatt. Gleder oss til helgekurs i rundering om et par uker.

Scott tok sporene med glans, ingen fare for at han skulle ha glemt dette. Nesa godt i bakken fra sporstart. Det vi nok skal trene på, er å holde tempo nede når det blir lengre mellom godbitene. + en enda tydeligere markering av hvor slutten er, nå hvar han bare klar til å fortsette.

Tok oss sammen etterpå og gikk opp til Dalevann. Hadde ikke tenkt å gå så langt, men strakk det stadig litt lengre i møkkaværet slik at jeg til slutt så syn på å gå opp. Traff et par fuglehunder (hanner) og det ble pen hilsing på begge. På toppen fikk Scott seg et par svømmeturer - måtte redde noen pinner. Dermed ble det fortest mulig ned igjen. Søkkvåte begge to. (Gro antagelig ute for å gå sporene da)

En sjelden oppdatering.

Rundering Sælandsskogen Beg. av Nov.

Fint og mildt kjentes det ut da vi dro hjemmefra. Viste seg imidlertid å blåse litt mere nedover Jæren.
Aud Venke og Ekko, Gry og Silja, Marina og Kira og oss. Rask tur først med Scott og damene. Scott var kjempeklar og begynte å ule i bilen. Han ble dermed første-mann ut, (hadde kommet først også, faktisk).

Denne gang ville jeg trene flying, prøve å bruke vinden, for så å kalle ham inn på midtlinjen til et par slag på slutten. Dette for å få flyt på flyingen. Marina og Gry var figuranter, Marina på nedsiden. Vi startet nærmest bilene. Det var litt vanskelige vindforhold og det viste seg at vi nesten fikk den bakfra, samtidig var det ganske tett vegetasjon på høyre siden. Scott jobbet godt. I stedet for å gå rett ut, løp han imidlertid et par ganger tilbake til forrige funn-sted og fulgte sporet frem. Så også at han løp tilbake igjen og så stien frem, i stedet for å trekke fremover. Tror det var vinden som gjorde utslaget og lurte ham. Dette var spesielt tydelig på nedsiden mot bekken. Gikk litt bedre på oppsiden, hvor han hadde noe mere normal fremdrift. Trakk forøvrig fint inn til midtlinjen de gangene jeg ville ha ham inn til meg.  Han løp så mye at vi kunne se på snuten at han var sliten. Stoppet dermed i begynnelsen av bakken, mens leken var god. Bestemte oss for å starte i andre enden med de andre hundene, for å få vinden mere i mot.

Hadde egentlig tenkt meldingstrening i andre økt, men valgte ny rundering for å nytte meg av vinden. Nå startet vi i andre enden. Vinden litt ustadig herfra også. Et par ganger ble det stopp rett over midtlinjen, hvor han måtte tenke litt - og også få et lite knepp. - på oppsiden. Scott som de fleste andre tok seg en ekstra tur ut på myra på første slag på venstre side, da vinden skiftet rett rundt figuranten - og kanskje var det også noen godlukt. Han tok seg imidlertid inn igjen.

Neste gang blir det meldingstrening i skogen for første gang. Skal også fortsette med figuranter lengre ut og gradvis mere skjulte.

Rundering Skjæveland

Gro, Gry, Aud Venke, May Karin og Lise med respektive hunder. Vi laget en midtlinje midt i skogen, og krysset veien og fortsatte på andre siden.

Planen var flying, et par innkallinger til midtlinjen og så flying. Det ble imidlertid nokså rotete det hele. Et par turfolk, eget rot etc. Jeg rotet til flyingen med å sette meg ned for å få ham inn, når det egentlig ikke var det jeg hadde tenkt. Så ble det relativt kort bane, pga noen turfolk vi måtte unngå. Fikk imidlertid sendt ham bra ut et par ganger på slutten, for så å hente ham. Bikkja jobber, det skal han ha, selv om eieren roter. (Det gjelder rundering, ikke LP-konkurranser)

Neste økt ville jeg trene meldinger på veien. Dette ble avbrutt ganske raskt av at hunden fra nabogården tok seg en tur. Usikker hund som stod og bjeffet og stadig nærmet seg. Vi (Gry og jeg) jaget den vekk, men endte opp med å avbryte økten. Klarte ikke å fokusere, og da fokuserte ikke Scott heller.

May Karin måtte avbryte da Molly haltet, dessverre.

Litt rotete økt, men hyggelig er det alltid.