mandag 17. august 2015

Sommertrening 4 (Festivalspor)

Siste uoffisielle mandagstrening. Aud Venke, Ekko, Scott og jeg la opp til sporgåing på Kjell Arholms hus til akkompagnement til dundrende basstoner og disco musikk fra festivalteltet til de nye studentene. Fint vær, glade studenter og "Sommartider hei hei"....

Kort og effektivt. Vi la et asfaltspor hver over parkeringsplassen mot Sørmarka, deretter et hver på gresset på hver side av veien ned mot OD. To parallelle spor altså, som vi gikk samtidig med egne hunder. La oss si at sporene lå - maks en halvtime.

Scott var vesentlig mere på enn forrige mandag (skulle ikke så mye til kanskje), men nå jobbet han. Litt på synet gikk han nok på asfalten, men altså.

På gresset hadde jeg lagt tre gjenstander, han fant to av dem. Så slet han veldig med belønningen, som jeg hadde lagt mellom rillene i trafostasjonen (den bygningen som står langs veien). Han fikk tydelig ferten av den, men klarte ikke ta hvor det var - og var rundt hjørnet flere ganger. Da glemte han alt av spor, og holdt på på overvær til han fant den (belønningen var i veggen i snutehøyde).

Etter trening - og litt vann - tok vi en kveldstur ned til OD og måltidets hus. Grei avslutning.

søndag 16. august 2015

Sommertrening 3

Sviland: formiddag. Været - bedre enn fryktet, regnet 6 stykker var klar for første lørdags bruksøkt etter sommeren. Iva (bc), Touch (kelpie), Ekko (curly/cheasapeake),  Nicole (labbe) og Maja (golden) med eiere ville rundere - og Scott (flat) og jeg ville gå spor.

Kari og jeg diskuterte hvor sporet kunne legges. Jeg ville ha det med en gjenstand underveis, noe merking, og sporslutt med henne til slutt. Ergo, hun måtte komme seg greit inn fra veien etterpå. Tanken var å starte rett inn til venstre etter å ha kommet ned den første grusbakken. Bildet jeg hadde på netthinnen var en løype jeg gikk med ham for lenge siden. Så ville jeg gå sporet etter at de andre var ferdige med runderingsøkten.

Mens hun la sporet, begynte vi andre med runderingstrening. Iva (bc) på 6 mnd jobbet som en helt. Masse energi som måtte ut. Samme med Nicole og Touch. Kari og Touch hadde konkurransetrening med tre figuranter. Ekko tok det litt mer med ro, skaffet seg overblikk over situasjonen, men var tydelig lykkelig over å jobbe. Maja, så jeg ikke, men vil tro hun også tok det noe mere med ro.

Det morsomme med kommunikasjon er til tider å se hvor vanskelig det er. Ettersom Kari og jeg hadde to helt forskjellige bilder i hodet ble dette en god utfordring for oss. Veldig bra.

Sporet
Karis hadde lagt sporet lengre ned langs grusveien, inn langs marka (feltsøk/sporkurs), over bekken og videre inn i terrenget. Rundet tilbake mot den myra jeg tenkte i utgangspunktet og opp skrenten til veien. :-) Heldigvis hadde hun lagt noen godbit-depoter - og merket med passende mellomrom - slik at vi fikk en viss peiling. I hvertfall helt til der hun hadde lagt den belønningen Scott oppfattet som sporslutt. Tipper det var 5-600 meter til sammen.

Etter at fører bestemte seg for å stole på hunden og Aud Venke - og ikke på egne tanker om hvor vi skulle, gikk det bra en lang stund. Scott jobbet bra nedover grusveien og langs bekken, over bekken og et stykke langs den. Han jobbet bra hele veien, men mistet sporet i det høye gresset. Han gjør som Ekko, etter en stund på sporet - og særlig hvis det blir vanskelig, løfter han hodet - og begynner å jobbe på overvær. Utslagene på hver side blir større, så det ble litt rolls inne i skogen. Måtte sette ham på igjen under et merke. Men så var det full fres igjen. Og etterhvert fant han også "slutten".

Der var det også slutt på merkene. Litt styr for å komme på igjen og komme oss videre, Scott må trene mere på dette, for han oppfattet det som sporslutt (belønning i boks, ikke bare på marka). Etterhvert jobbet han videre. Vi var imidlertid såpass lost, at jeg til slutt slapp ham løs for å slippe å henge i lina. En kombinasjon av overvær og spor (Kari mente han gikk sporet hennes på slutten) gjorde at han også fant Kari. Veldig fornøyd med innsatsen til begge to - og til spormedhjelper Aud Venke. God utfordring for oss.

Etter dette hadde jeg en bikkje som tilbrakte de nærmeste timene i kjent stil i bilen (gammelt bilde).

lørdag 8. august 2015

Sommertrening 2

Sportrening Mandag

Forsøk på asfaltspor med Kari, Aud Venke, Marina og hundene. Syv tiden ved Måltidets hus. Nydelig vær. For Scott sin del, kan vi bare glemme det. Han var overhodet ikke på hugget.

Ellers bra å treffe folket - og Arwen Marinas nye collie hvalp - som fikk sin sporintro på asfalt.

Sportrening Lørdag


Ølbergskogen i herlig sommervær. Gro - Maja, Aud Venke m Ekko og vi møttes på ettermiddagen. La spor for hverandre. Aud Venke la tre korte til Scott, hvorav han fikk sporoppsøk på det siste.

Han jobbet bra og best på det første. På neste fikk han en utfordring med at hun hadde gått tilbake. Scott jobbet på og fant en løsning. Veldig bra. Siste så rotet han seg opp i noe villniss og ble sittende fast,  litt rot, men han kom seg på igjen etterhvert. Godt fornøyd.

Scott og jeg var figuranter og gjemte oss ved brakkene, slik at Maja fikk et overværssøk. Den løste hun strålende. Scott var ikke fornøyd med at bare Maja fikk belønning, så de måtte dele litt.

Takk til Aud Venke for bildene.

torsdag 6. august 2015

Rondane på langs Hjerkinn - Mysuseter - Juli 2015


Fottur I fjellet i sommer. Vi hadde som sist lagt opp ruta på forhånd med reserverte hunderom på alle steder hvor Scott skulle overnatte. Var på forhånd litt I tvil om Scott ville klare dette. Vi tror han har noen forkalkninger I leddene på bakbeina. Samtidig er han like leken som før. Det gikk imidlertid over all forventning. Rolig gange over flere dager, og veldig lite herjing var tydeligvis bare bra. Skikkelig god turkompis.

Ruten gikk med følgende etapper.

Søndag: Porsgrunn - Hjerkinn.
Mandag: Hjerkinn - Grimsdalssetra,
Tirsdag: Grimsdalshytta - Øvre Dørålseter
Onsdag: Øvre Dørålseter - Rondvassbu / Bjørnholia
Torsdag: Rondvassbu  / Bjørnholia - Rondvassbu
Fredag: Rondvassbu - Mysuseter - Porsgrunn

Søndag
Lang biltur fra Porsgrunn til Hjerkinn. Vi la inn et lite kulturelt stopp på Eidsvoll. Ettersom omvisning inne tok for lang tid, nøyde vi oss med litt fotosession utenfor. Imponert over at der også var hunder med i Eidsvoldsforsamlingen. De var skikkelig forut for sin tid.








Etter å ha kjørt lengre enn langt kom vi til Hjerkinn Fjellstue. På en liten oppdagelsesstur oppover Pilegrimsleden mot Trondhjem traff/så vi en hjort eller elg. Ikke helt sikker på hva. Den holdt seg heligvis på avstand.

Værvarslet viste regn hele uka, og det regnet hele natten. Skikkelig lystelig.



Mandag: Hjerkinn - Grimsdalshytta
Etappen gikk gjennom Dovre nasjonalpark. Vi så ingen moskus - de eneste dyrene vi så, var kuer. Været var grått men mildt. Mye vann i fjellet. Skapte litt utfordringer ved elvekryssingene. Vannet rakk til midt på leggen. Scott var den eneste som ikke synest dette var kaldt.

Fint og lett terreng hele veien, og rene autostradaen da vi kom over toppen og gikk nedover forbi Gråhøe.
Her kom vi etterhvert til et skilt som viste alternativ rute i tilfelle høy vannstand i elven.


Grimsdalshytta skimtes etterhvert i det fjerne. Der fikk vi eget rom i todelt hytte. God plass til hund og oss. God mat. "The man and his dog" la i vei for å utforske området etter middag.




















Tirsdag - Grimsdalshytta Dørålen

La i vei på morgenen. Første utfordring var forsering av kuflokk. Vi måtte rett gjennom. Scott streiket litt da et svært beist hadde lagt seg et par meter fra stien. De var imidlertid vant til folk, så vi marsjerte rett gjennom, og ungkuene ble heldigvis adspredt av hverandre. Grei oppstigning langs , før vi fikk litt ur og morenerygg på toppen og deretter bratt ned i Haverdalen.


Noen hadde bokstavlig talt "tatt av seg skorna" på vei opp første fjellside Gravhøe. Dessverre for dem også satt dem igjen. 


Broen over elven i bunnen av dalen var bygget for flom. Det var over en meter fra bakkenivå opp til broen - og trappene var "innover". Bikkja måtte løftes opp og ned. Ellers gikk det bra.



Opp til Dørålsglupen ble det langt og veldig mye stein. "Noen av oss" husket Aylars utfordringer i 71 grader nord. Det var også her vi hadde det styggeste været på hele turen. Imidlertid ganske så fascinerende terreng (etter at det værste av stigningen var overstått). 

I og med at det regnet ble det veldig glatt i steinura gjennom glupen/ skaret. Viktig å fote seg rett. All balanse- treningen på SATS kom til sin nytte. Noen hadde forsøkt å legge heller, men det var ikke helt sherpa kvalitet på stien. Mest stein på sørsiden.




Etterhvert kom vi ned til Øvre Dørålseter og fikk plass på 4 mannsrom. Scott er godt vant til å passe på sekkene etterhvert, så han sov godt på rommet mens vi spiste middag med alle. Traff igjen flere som fulgte samme ruten som oss.


Onsdag - Dørålen - Rondvassbu

Utsikten fra Øvre Dørålseter tidlig morgen. Scott våknet på natten med dårlig mage, så han og jeg var ute fra halv seks av. Her ser vi Høgronden lengst til venstre. Den skal gutta over på vei til Bjørnholia, mens Scott og jeg tar turen gjennom Bergedalen og over vannet til Rondvassbu. Foran ser vi Skranglehaugen, som er et stort område fylt av stein fra siste istid.


 Bekken i bunnen av dalen.
Veiskillet ned til Rondevannet. Det lønner seg å lese kartet, ikke bare tro at du er nesten ved bryggen. Fint vær.

 Scott tar det med ro mens jeg fotograferer. Litt senere var det nok et veiskille opp Rondehalsen.

Kommer denne båten snart? Det ble plutselig kaldt.


  Plass til meg også.


Scott fant stampen. Var mye folk på Rondvassbu - og fint vær. Fikk han ikke i ro på rommet før i ti tiden på kvelden. Da var vi 4 fremmede og to fremmede hannbikkjer på det rommet. En i bur og en bundet til senga.
Torsdag - Rolig dag på Rondvassbu

Rolig tur mot Peer Gynt hytta før regnet kom. Tillot oss litt innkallingstrening i terrenget - og lek med Scott som avveksling til timevis med gange. Mobildekning fant vi også oppå der. Gutta kom utpå dagen fra Bjørnholia, så da fikk Scott ro i sjela igjen også.

Bildene tatt av Nils Einar Aase.

 

 
 
 

Fredag - Rondvassbu - Mysuseter - Porsgrunn

Veien nedover mot Spranget

  To kompiser på tur.

Alle er eldre enn på sist hytte til hytte tur i Jotunheimen. Noen er blitt sterkere og seigere, en er blitt stødigere men må trene mere kondis, en har lært å ta ansvar i fjellet. Bikkja er blitt mindre leken, konsentrerer seg om å gå tur.

Dette gir fortsatt mersmak. Så kan vi håpe på opprykk til "friluftsadelen" ved neste korsvei.