To uker med mest spor og litt rundering

Asfaltspor

Hatt flere økter de siste ukene. To kveldsøkter i Universitetsområdet - og en ved Iris. På kveldsøktene har det vært en del vind. Både Scott (7) og Ekko (10) har feiret bursdagene sine med å gå spor.

Ser av og til at han surrer litt i starten, for så etterhvert å koble seg ordentlig på. Tydelig at han får god hjelp av kanter, og går mye bedre når sporet ligger nærme en kant. (Det er antagelig helt opplagt.) Prøvde derfor i går og legge mere hjelp i starten av sporet for å få ham i gang tidligere, dvs holde nesa nede hele tiden. Ettersom hjelpen var hvit tubeost førte dette til at han raskt brukte synet og så etter alt av hvite prikker.

Uten å gå i detalj på enkeltspor ser jeg jo at :

• han kan når han vil
• litt treig til å komme i gang
• får god hjelp av kanter
• liggetiden har ikke spilt veldig stor rolle disse ukene - fra færske - til 30 min liggetid.

Terreng - id søk.

I går la vi hvert vårt spor i utmarka bak IRIS. Vi gikk de med en gang, mens asfaltsporene lå på vent. Aud Venke markerte hvor hun gikk ut men ingenting annet. Telefon og walkie lå igjen i bilen, så jeg måtte bare stole på bikkja.

Scott gikk rett på jobb, og etter at vi hadde forsert strøm og piggtråd var det full fart rett til venstre. Der trodde ikke jeg hun hadde gått, men hadde ikke noe annet valg enn å følge ham. Iveren tilsa at han hadde ferten hele veien. Nesa var både høyt og lavt, så jeg lurte litt. Siden sporet var ferskt, var nok det rette luktbildet. Han jobbet også iherdig rundt et einerkratt. Og kom rundt en haug og fant henne fra rette side. Veldig bra. 

Umulig å vite hvorvidt han gikk rett i sporet hele veien her, men hun hadde vært rundt einerkrattet for å finne en vei ned. Dette var bare gøy. 

Min figurantutsikt da jeg ventet på Ekko.

Rundering

Rundering på Sæland forrige helg. Har prøvd å være litt skånsom i det siste og ikke kjøre ham helt ut. Ble vel ca 9 slag til sammen. Et (ufrivillig) blindslag på Marina. Gutten jobbet konsentrert og rolig denne gangen. Ingen rolsete flatt som bare løper i skogen fordi det er gøy. God fremdrift. Passeringene for langt i fra, men ellers godt fornøyd.

Meldingstrening

Trener for tiden med løsbitt. Ikke ute i runderingsløypa. Har variert mellom grus - parkeringsplasser, og myrområder. Han er veldig glad i bittet, dermed viktig å holde fokus på jobb. Hjelper dermed til litt med å rope kort, når han skal fra figurant. Dette må avlæres, men foreløpig er det viktig at han faktisk kommer seg på jobb med plastikkslange i kjeften. Synes i grunnen det går ganske bra på det nivået han er. Vil fortsatt terpe på dette, og generalisere. Må tenke litt på når og hvordan vi skal øke avstanden.

Blåfjellet

Etter treningen sist helg ble det en liten tur opp på Blåfjell (Sælandsfjellet). Stilig utsikt til grensen mellom himmel og land og til de haglbygene som ville treffe oss litt senere. 

 Rett før Scott får himmelen i hodet.

Romjulstur i Bymarka i Porsgrunn

Den 26 hadde vi en nærmere 10 km tur i Bymarka. Tracken vises, men GPS sviktet da vi kom ned til E18. Litt glatt føre. Kaldt, men deilig. Flott område vi faktisk ikke har gått noe særlig i før.

Fra toppen av Valleråsen.

Et mangfoldig nett av stier i heiene her.














Gammen på toppen av Årdalsåsen. Herfra og ned til Moheim v

E18 var det ca 2 km på tildels glatt sti.

Vi var litt bekymret for om vi ville rekke ned før sola forsvant. Siste bildet tatt fra kirkegården på Eidanger kirke. Da var vi nesten hjemme.

Første treningsuke i 2015.

Mandag: Asfaltspor: UIS, kveldstid - bekmørkt - oppholds

7 årsdagen ble feiret med asfaltspor sammen med Ekko og Nicole - og eiere.

En parkeringslende, delt i tre. Denne gangen skrapet litt karbonade i sporene. Sporet lå ca en time.
Jobbet konsentrert denne gangen. Lavere nese enn ofte ellers. Spesielt første delen (der det går svakt oppover). Tok også vinkelen. Siste del ble han noe mere i tvil, og bommet på vinkelen rundt en bil. Likevel, jobbet bra.

Lørdag: Terrengspor: Sviland, dagtid - kuling - oppholds da vi gikk sporet, men ikke da jeg la det ut.

Trening med Kari Lie - Nicole, Aud Venke og Ekko og Marina og Kira. Viktig å slite ut bikkjene før det værste av stormen Nina, slår inn over oss på ettermiddagen. Sviland lå ganske bra i le.

La et 300 m langt spor langs stien ned mot sandtaket, til dels gjennom vann. Sporet lå nærmere tre timer.

GPSen gikk tom for batteri, så jeg har ikke tracken fra da Scott og jeg gikk sporet. Imidlertid hadde vi da vinden i mot så lenge vi gikk vestover. Det var også da han gikk best. Han testet ut litt i vinkelen der vi dreide sørover (tok av fra stien). Så drev han og sjekket ut litt på begge sider. Ikke så veldig rart, siden vi da faktisk måtte vasse litt.

Der vi dreide østover igjen kom vi inn på delvis asfalt og så grus. Der ble det mye rot. Han ville plent opp på haugen på venstre side av stien (i le), så der oppe må det ha ligget noe veldig interressant. Vi jobbet mye med det - og jeg måtte til slutt sette han rett på sporet igjen. Da gikk det imidlertid relativt bra resten - langs grusstien.

Blåste heftig da jeg kom tilbake til Tasta, var bare å redde alle løseffekter.

7 år med ulven

 5 Jan 08 ble Berenas siste kull født. Vi ble tipset om kullet - men skulle ikke ha hann-hund. Skulle bare se.

 Etterhvert flyttet denne tassen hjem til oss. Berenas Doue Noir, til vanlig kalt Scott, populært kalt ulven. Som sin far ble han ganske stor.

 Denne genseren tok han livet av første påsken.

 Og første skitur var det mye som skjedde.

 En stund ble det mye seiling. Scott hadde redningsvest og stålkontroll. Ligge på rett side, sitte på rekka, hoppe ned på og opp av flytebrygger gikk helt fint.

Litt leking og turer med Mira har det også blitt.

Noen år drev vi med LP sammen med bror Ferox og Else Kristin. Dessverre viste det seg at eierne synes dette var mere moro enn Ferox og Scott gjorde.

Ferox og Else Kristin i action. Og hvor lang tid brukte vi egentlig på å trene inn den ruta?

Søster Tammie har han sett mye til. De tilbringer de fleste ferier sammen, men veksler på å bo på Tasta eller på Forus. De trives begge i fjellet og har fått mange og lange turer sammen. Der Scott går dobbelt så langt som oss, går Tammie 4 gangen.

 I tillegg til turer har vi etterhvert funnet vår favorittgren. Nesten hver lørdag er det brukstrening med gjengen i retrieverklubben. Det er saker det for en ekte skogs og fjellhund.

Det ble mye mimring for å finne disse bildene, men takk for en flott hund. - og håper han holder lenge enda.