3 * 0 m spor i strålende solskinn på Dale.

Aud Venke m Ekko, Kari m Nicole og jeg m Scott fikk en nydelig lørdag på Dale. Vi var der kl. 9 og gikk straks i gang med sporleggingen. Ny telefon og nytt program, dette måtte bli bra. Aud Venke skulle gå skogsspor og Kari asfaltspor.

Spor 1: 20 min og 0 m. GPS signal ikke mottatt.
Gikk på vestsiden av stien nordover. Startet ca 100 m ut på stien rett ut mot vannet, og vil vel tippe at sporet var rundt 300 m. Dette synes jeg er vanskelig å ta uten mål. Gikk først nordover, så vest ut til gapahuken. Rundt den, ut til fjellet, tilbake, så gjennom mye høyt gress igjen + litt nedlagte ... før jeg la slutten.

Jeg hadde 0 km i timen, brent 0 kcal etc.
Lot sporet ligge et par timer før Scott og jeg gikk det. Bikkja beina av gårde som vanlig. Skal ta opp rådet om et par timers tur først. Selv om jeg
nå legger opp løypa sånn at jeg slipper å klatre de første 100 m. Han er litt kjapp, derfor glapp vi et par ganger også. Første gangen (1/4) holdt jeg ham bare igjen - og så fant han igjen sporet. Scott rotet en del, der jeg snudde også. Tror han tok etter noen andre. (Dette hadde jeg glemt). Siste tredjedel gikk gjennom høyt gress, her har Scott vært kjempeflink før. Nesa ligger litt høyt, men det tror jeg tildels skyldes at ferten blir liggende igjen på toppen av gresset. Snuten går ned og han får med seg godbitene.  Etter at vi hadde klatret over en gren jeg husket, mistet han sporet helt. Mye surring fra begge. Kikket opp i tretoppene og virret rundt. Tok ham tilslutt tilbake til den grenen vi hadde klatret over, som var siste sted jeg visste vi var på sporet. Deretter fikk han grepet på nytt. Denne gang på rett vei, for like etter fant han slutten.


Spor Ekko: GPS signal ikke mottatt.  

Gikk ned til bukten og la et til Aud Venke. Heller ikke her fikk jeg noe GPS signal, så null meter, null kcal, null høydemeter. Aud Venke og Ekko fikk imidlertid en hel haug ut av de sløyfene jeg hang opp. Det så ikke pent ut dernede.

Spor 2: GPS signal ikke mottatt. Scott

La også et kort gress-spor oppe ved bygningene. Kari krysset sporet 90 grader, omtrent 1/3 uti sporet. Dette var et ferskspor.  Litt mye rollsing i starten. Det hadde nemlig akkurat vært en søt tispe der. På begynnelsen av sporet var det litt søk til hver side, men så ble han sikker, dermed bar det strake vegen, og det kryssende sporet til Kari lot han seg ikke affisere av i det hele tatt.

Kari har tatt film, men jeg får ikke aktivert den i bloggen. Det får bli en annen gang.

Neste gang skal vi følge med hverandre.

Rundering 14 September på Sviland

Væromslaget har kommet, det var regn, grått og regn.

Marina, Kira og Celina, Aud Venke og Ekko samt Lise og Scott stilte opp. Denne gangen var vi først.

Vi startet først. Jeg ville ha ham i flying, med skjulte førere et godt stykke ute. Celina og Aud Venke som figuranter, Marina på midtlinjen. Førerne er nå i skjul, litt vanskelig å anslå avstanden, tror jeg må telle skritt en gang. Bra med Marina på midtlinjen, hun trekker litt lengre frem for hvert slag enn det jeg gjør - og da får vi bedre flyt i søket. Aud Venke på nordsiden (mot Arboretet) av midtlinjen og Celina på sydsiden. Vi la midtlinjen slik at vi fikk høyden på nordsiden.

Tror det ble 5 slag på Aud Venke. 2 før myra, et på vei opp på haugen, et på toppen - og så et ekstra slag til slutt. Kjørte flying hele veien i dag, men tok ham inn på midtlinjen innimellom. Tar letteste veien rundt, - rundt myra, opp den slakeste delen av høyden - for så å dreie mot figurant. Hvis han trekker rett ut er vel det siste helt greit. Ser at han imidlertid jobber litt ustrukturert for å finne fig. Mye løping, men mangler noe på søksmønsteret. Imidlertid trekker han godt frem på veien inn. Jeg la ikke opp til noen blindslag denne gang, men han slet litt med å finne Celina siste gang, derfor tok vi et ekstra kortere et på Aud Venke til slutt.

Aud Venke måtte gå etter en økt, og resten av oss feiga også ut pga silregnet. Litt pinlig, men men. Ikke tur i Melsheia en gang.

Til neste gang, skal jeg se på hva som kan gjøres for å trene at han går rettere ut. Kanskje vi må ha fig. nærmere på noen slag. Og så vil jeg starte med bitt-trening igjen. (det sa jeg sist også)

Søndagstur i Arboretet

Turkompis

 Scott og jeg går Melsheia rundt for tiden. Med fare for å røpe deler av rebusen, så var vi altså på tur til Pålsberget i Arboretet denne søndagen. Overskyet, i underkant av 20 grader.  

Staut kar klar for tur-godis.

Rundering: Hvor i all verden ble det av Marina?

Alle pustet ut etter fredagens temperamentsutbrudd fra Tor med hammeren. Det var ikke snaut. Heldigvis var det opphold og ingen torden denne formiddagen. Varmt og fuktig for hundene (og oss).

Marina, Kira og Celina, Aud Venke og Ekko samt Lise og Scott stilte opp. Vi hadde forsovet oss igjen. Må visst sette på vekkerklokken på lørdager også. Celina trener rundering - overvær med irsk setter i Tyskland, men er utvekslingsstudent hos Marina.

Første økt
På tross av at vi kom for sent, fikk vi starte først. Jeg ville ha ham i flying, med skjulte førere et godt stykke ute. Tenkte han kanskje trengte litt kortere avstand og litt hjelp i starten, plasserte derfor Marina på rundt 20-30 m. Deretter trakk hun utover. Aud Venke gikk vel så langt hun kunne ut, tenker jeg. Celina var med meg på midtlinjen. Marina på vestsiden av stien og Aud Venke i øst, vi gikk sydfra og nordover.

Hadde ca 3 slag på hver med flying før jeg tok ham inn på midtlinjen. Brukte en trekant en gang- men den skrådde han over, så det var ikke vellykket. Gutten jobber bra med tunga langt uta kjeften.

Mest spennende her var egentlig da jeg trakk inn Marina for å ta et blindslag. Scott løp til den store gullmedalje, først ut for å finne henne, så ned på øst-siden. Der stoppet han rett foran Aud Venke (tror ikke han så henne), deretter i en bue fremover (i og for seg veldig bra), over midtlinja igjen og på ny jakt etter Marina. Han fant henne ikke denne gangen heller, for hun var fortsatt hos meg. Jeg ga AV tips om at hun burde gjøre seg lett "finnbar". Men neida, nok en gang over på østsiden, der han nok en gang jog forbi Aud Venke. Nå sendte jeg imidlertid Marina ut igjen - ca 10 m fra midtlinja - slik at han skulle få belønning for innsatsen. Gjett om Scott var glad, da han endelig fant henne?

Det ble altså 2 blindslag, + 2 slag på Aud Venke hvor han ikke fant henne heller. Var såpass langt unna oss på midtlinjen at han ikke fant henne der heller. Tror ikke han ville finne henne, ergo tok han ikke inn ferten av henne heller. Tunnellsyn, motivasjon, holdbarhet og konsentrasjon, men kanskje litt i blinde.

Det var varmt, og alle hundene måtte ha vann, Ekko vasset uti som en annen vannbøffel, til han nesten måtte svømme, så kom han og fant meg. Ellers var der flust opp av turgåere og polske sopp-plukkere

Andre økt
For å nyttigjøre vinden, la jeg opp andre økten til et overværsøk. Plasserte ut de tre figurantene mellom stien og veien, og gikk inn nesten til enden (der med grøfter og myr). Brukte "pass på" kommandoen, men mulig jeg bare skal skifte til "Finn figurant" eller en annen "Finn" kommando. Det er han nemlig vant til. Nå valser han bare rundt på tur, ruller seg i den aldeles deilige barskogen, høye gresset, etc., finner baller etc. Helt til han får fært av noen, da er det full konsentrasjon, snuten opp og full spiker fremover. Han fant alle. Men, når han tuller såpass mye er det jo mulig han ikke ville funnet dem hvis ikke jeg hadde ledet/dyttet ham i rett retning. Marina var den eneste jeg ikke så på lang avstand (hun hadde funnet seg en reservegapahuk). De andre visste jeg hvor var.

God trening, og veldig gøy med rundering igjen. Tror vi skal trene litt meldingstrening inne i høst, for å ta opp det igjen.

Helge-aktiviteter

Lørdags formiddag på Dale

Aud Venke + Ekko, Eldrid + Alfred, Kari + Nicole og vi stilte opp. Dvs, Scott og jeg kom hanglende en halvtime for sent. Været var oppholds og stort sett fint, på tross av dårlig værmelding.

Jeg ville legge et langt spor i terrenget han kunne kose seg i. Var derfor litt spent på hva som ville "være igjen til meg" av områder. La et på nedsiden av veien - gikk inn litt nedi bakken, der stien går ut i terrenget mot sjøen. I tillegg hadde Aud Venke vært omtenksom nok til å legge et for meg da hun jobbet med sine egne. Ergo fikk jeg et med liggetid også. Det lå langs stien mot Dalevann.

Ellers var det møye folk og møye hunder i finværet.

Spor 1
Dette gikk jeg ganske raskt. Kanskje det lå en tre kvarters tid. Sporet var ca 190 m. Terrenget for det meste høyt gress, med litt barskog innimellom. Scott gikk bra, med nesa godt nedi. Han holdt høy fart, men så han gikk under - eller tett på sløyfene. Kunne se nøyaktigheten i at han faktisk fulgte vinklene rundt et hull i gresset, som jeg hadde gått. I og med at jeg hadde lagt i noen godbiter underveis, bød det seg anledning for å ta innpå ham innimellom. Aud Venke gikk bak og fulgte med.






Spor 2
Dette sporet hadde ligget et par timer. Starten gikk på høyre side av stien fra Dalevatn og ned til Dale. Vi startet oppi bakken. Terrenget var delvis stil, høyt gress, kvisthauger + div. som jeg ikke er helt sikker på at Aud Venke faktisk hadde lagt sporet i.

Sporet krysset relativt raskt stien, slik at vi gikk på nedsiden av den på veien mot Dale. Scott virret fært i starten, og det gjorde nok jeg også. Hadde ikke noen god følelse på hvor vi skulle - og vi begynte nok sporingen fra feil side. I hvertfall så bar det først oppover, med en hund som sveipet terrenget. Vi måtte derfor ha en omstart - jeg så den neste sløyfen - da kom vi oss i hvertfall i rett retning. Deretter bar det nedover. Faktisk en god del høy neseføring her, hvilket sier meg at vi nok ikke traff helt - så bl.a. sløyfene på siden av oss til tider. (Der var mer enn to, men føltes ikke sånn). Etterhvert ble i hvertfall retningen bedre, og vips så fant han Aud Venke midt i skogen.

Oppsummeringen av dette var at det var vanskelig, jeg ser at ikke Scott har funnet det, men vi har ikke god rutine på da å komme på rett vei, i hvertfall ikke når ikke jeg vet hvor vi skal. Vi får jobbe med sporoppsøk - og hvordan ta oss inn, når vi har mistet sporet. Dette var 260 da Aud Venke la det. Hadde vært interressant å se hva vi gjorde, men det har jeg ikke track på.

Som en avslutning, tok vi en tur ned til sjøen. Da fikk vi akkurat med oss noen regndråper også.

 



Søndagsformiddag i Melsheia
Tanken var å gå langs Bråsteinsvannet.

Endret i midlertid litt etterhvert i møkkaværet, og gikk på stiene i området, samt oppom Glihammar. Fant bokstavene O (Glihammer) og M (i skogen). Vi ble søkkvåte begge to. Deilig å komme hjem.

Avsluttet med asfaltsporene beskrevet i forrige blogg innlegg. Det var vått.

 

Ukas asfalt (uke 35)

Onsdag kveld

Aud Venke og Ekko - og oss, møttes på Forus for litt betong-spor. Jeg hadde lagt ut spor til oss da jeg gikk fra jobb for å få litt liggetid på dem. Spor på betong, blir også betegnet som asfalt-spor.

3 Asfaltspor (46,47og 48), på betong i 3 etg på parkeringshuset. 7-8 tiden på kvelden. Litt vått etter enkelte regnskyld. Oppholds mens vi holdt på.

2 spor a 7 og 10 parkeringsbredder. Noe over 4 timers liggetid. Markert med rosa markerinspenn. Neste gang, husk å sett pil i rett retning. La også et ferskspor - 2 parkeringslengder.

Det første "gamle" sporet klarte jeg faktisk gå i feil retning. Glemte litt hvor jeg hadde gått. Skjønner hvorfor bikkja så forvirret ut. Dette var utelukkende min feil.

Det andre sporet gikk bedre. Tydelig at fertbildet var anderledes når sporet hadde fått lengre liggetid. Gutten jobbet seg bra bortover. Mye tettere på, enn ved ferskere spor, selv om han jo slår litt til sidene.

La også et helt ferskt et. Da var han godt i gang med jobben. Gikk også det ganske bra.

Trodde egentlig Scott var trøtt. Men så la Aud Venke et spor til, til hver av hundene på gresset. Vi gikk begge sporene etter kun kort tid. Den andre fulgte med med sin hund. Hverken Scott eller Ekko lot seg affisere av "følget".

Fjerde sporet til Scott, gikk i gresset langs hele aktivitetshuset. Da måtte han krysse betong innimellom. Søkte seg frem til sporopptaket (brukte ikke "smeller"). Jobbet bra i sporet hennes. Noen få slag til sidene, men peilet seg fort inn igjen. Jobbet godt med nesa nede. Ved kryssingene av stiene (betong) inn til barnehagen og aktivitetshuset var det imidlertid opp med nesa frem til det var unnagjort. Tok liksom sats til han var over i gresset igjen, da gikk nesa ned. Får se litt på hvordan takle det. Jobbet veldig bra.


Søndag formiddag

AS 49-50 På vei ut på tur kjørte jeg innom Statoil - og la to nye spor i parkeringshuset. Det var møkkavær, så jeg la dem under tak i 2 etasje. Det ble jeg veldig glad for da vi kom tilbake litt over tolv og skulle gå dem etter en tur på et par timer.

La to helt like spor fra søylene nærmest aktivitetshuset, langs den gule stripen, rett over til neste parkeringsbås og neste søyle. Hvis lengden på en bås er 5 m, er disse sporene ca 20m.  Scott var våt og sikkert kald, og ikke kjempeivrig på å gå ut av bilen.

Så igjen at han trenger litt tid på å komme inn i det, når vi går på hardt underlag. Men han følger sporet når han først er i gang.  Jeg hadde litt baconost innimellom, og tror han så litt etter det på første sporet - løftet hodet. Han holder linja godt, men var ikke superivrig. Det siste sporet var best, der jobbet han mere konsekvent. Belønnet han underveis - og første gangen snudde han 180 grader, så jeg måtte snu ham for å få ham på sporet igjen.

Oppsummering første 50 spor på hardt underlag.
Det vi har variert er

• tid på døgnet, morgen, middag og kveld
• liggetid - fra ferskt til 2-3 t.

Tenker imidlertid at mønsteret må brytes litt for å få mere lengde på disse sporene. Samtidig ser jeg at interessen for å gå i mine spor her er vesentlig mindre enn det det er i skogen. Ergo må jeg finne en måte å gjøre sporene mere interressante på.