søndag 8. september 2013

Rundering: Hvor i all verden ble det av Marina?

Alle pustet ut etter fredagens temperamentsutbrudd fra Tor med hammeren. Det var ikke snaut. Heldigvis var det opphold og ingen torden denne formiddagen. Varmt og fuktig for hundene (og oss).

Marina, Kira og Celina, Aud Venke og Ekko samt Lise og Scott stilte opp. Vi hadde forsovet oss igjen. Må visst sette på vekkerklokken på lørdager også. Celina trener rundering - overvær med irsk setter i Tyskland, men er utvekslingsstudent hos Marina.

Første økt
På tross av at vi kom for sent, fikk vi starte først. Jeg ville ha ham i flying, med skjulte førere et godt stykke ute. Tenkte han kanskje trengte litt kortere avstand og litt hjelp i starten, plasserte derfor Marina på rundt 20-30 m. Deretter trakk hun utover. Aud Venke gikk vel så langt hun kunne ut, tenker jeg. Celina var med meg på midtlinjen. Marina på vestsiden av stien og Aud Venke i øst, vi gikk sydfra og nordover.

Hadde ca 3 slag på hver med flying før jeg tok ham inn på midtlinjen. Brukte en trekant en gang- men den skrådde han over, så det var ikke vellykket. Gutten jobber bra med tunga langt uta kjeften.

Mest spennende her var egentlig da jeg trakk inn Marina for å ta et blindslag. Scott løp til den store gullmedalje, først ut for å finne henne, så ned på øst-siden. Der stoppet han rett foran Aud Venke (tror ikke han så henne), deretter i en bue fremover (i og for seg veldig bra), over midtlinja igjen og på ny jakt etter Marina. Han fant henne ikke denne gangen heller, for hun var fortsatt hos meg. Jeg ga AV tips om at hun burde gjøre seg lett "finnbar". Men neida, nok en gang over på østsiden, der han nok en gang jog forbi Aud Venke. Nå sendte jeg imidlertid Marina ut igjen - ca 10 m fra midtlinja - slik at han skulle få belønning for innsatsen. Gjett om Scott var glad, da han endelig fant henne?

Det ble altså 2 blindslag, + 2 slag på Aud Venke hvor han ikke fant henne heller. Var såpass langt unna oss på midtlinjen at han ikke fant henne der heller. Tror ikke han ville finne henne, ergo tok han ikke inn ferten av henne heller. Tunnellsyn, motivasjon, holdbarhet og konsentrasjon, men kanskje litt i blinde.

Det var varmt, og alle hundene måtte ha vann, Ekko vasset uti som en annen vannbøffel, til han nesten måtte svømme, så kom han og fant meg. Ellers var der flust opp av turgåere og polske sopp-plukkere

Andre økt
For å nyttigjøre vinden, la jeg opp andre økten til et overværsøk. Plasserte ut de tre figurantene mellom stien og veien, og gikk inn nesten til enden (der med grøfter og myr). Brukte "pass på" kommandoen, men mulig jeg bare skal skifte til "Finn figurant" eller en annen "Finn" kommando. Det er han nemlig vant til. Nå valser han bare rundt på tur, ruller seg i den aldeles deilige barskogen, høye gresset, etc., finner baller etc. Helt til han får fært av noen, da er det full konsentrasjon, snuten opp og full spiker fremover. Han fant alle. Men, når han tuller såpass mye er det jo mulig han ikke ville funnet dem hvis ikke jeg hadde ledet/dyttet ham i rett retning. Marina var den eneste jeg ikke så på lang avstand (hun hadde funnet seg en reservegapahuk). De andre visste jeg hvor var.

God trening, og veldig gøy med rundering igjen. Tror vi skal trene litt meldingstrening inne i høst, for å ta opp det igjen.

1 kommentar:

  1. Ja, det var skikkeleg fascinerande der han stoppa opp i nærleiken av meg den eine gongen og sprang forbi meg den andre. Det var tydlegvis ikkje meg han var på jakt etter :). Scott jobbar godt.

    SvarSlett