Kari og jeg diskuterte hvor sporet kunne legges. Jeg ville ha det med en gjenstand underveis, noe merking, og sporslutt med henne til slutt. Ergo, hun måtte komme seg greit inn fra veien etterpå. Tanken var å starte rett inn til venstre etter å ha kommet ned den første grusbakken. Bildet jeg hadde på netthinnen var en løype jeg gikk med ham for lenge siden. Så ville jeg gå sporet etter at de andre var ferdige med runderingsøkten.
Mens hun la sporet, begynte vi andre med runderingstrening. Iva (bc) på 6 mnd jobbet som en helt. Masse energi som måtte ut. Samme med Nicole og Touch. Kari og Touch hadde konkurransetrening med tre figuranter. Ekko tok det litt mer med ro, skaffet seg overblikk over situasjonen, men var tydelig lykkelig over å jobbe. Maja, så jeg ikke, men vil tro hun også tok det noe mere med ro.
Det morsomme med kommunikasjon er til tider å se hvor vanskelig det er. Ettersom Kari og jeg hadde to helt forskjellige bilder i hodet ble dette en god utfordring for oss. Veldig bra.
Sporet
Karis hadde lagt sporet lengre ned langs grusveien, inn langs marka (feltsøk/sporkurs), over bekken og videre inn i terrenget. Rundet tilbake mot den myra jeg tenkte i utgangspunktet og opp skrenten til veien. :-) Heldigvis hadde hun lagt noen godbit-depoter - og merket med passende mellomrom - slik at vi fikk en viss peiling. I hvertfall helt til der hun hadde lagt den belønningen Scott oppfattet som sporslutt. Tipper det var 5-600 meter til sammen.
Etter at fører bestemte seg for å stole på hunden og Aud Venke - og ikke på egne tanker om hvor vi skulle, gikk det bra en lang stund. Scott jobbet bra nedover grusveien og langs bekken, over bekken og et stykke langs den. Han jobbet bra hele veien, men mistet sporet i det høye gresset. Han gjør som Ekko, etter en stund på sporet - og særlig hvis det blir vanskelig, løfter han hodet - og begynner å jobbe på overvær. Utslagene på hver side blir større, så det ble litt rolls inne i skogen. Måtte sette ham på igjen under et merke. Men så var det full fres igjen. Og etterhvert fant han også "slutten".
Der var det også slutt på merkene. Litt styr for å komme på igjen og komme oss videre, Scott må trene mere på dette, for han oppfattet det som sporslutt (belønning i boks, ikke bare på marka). Etterhvert jobbet han videre. Vi var imidlertid såpass lost, at jeg til slutt slapp ham løs for å slippe å henge i lina. En kombinasjon av overvær og spor (Kari mente han gikk sporet hennes på slutten) gjorde at han også fant Kari. Veldig fornøyd med innsatsen til begge to - og til spormedhjelper Aud Venke. God utfordring for oss.
Etter dette hadde jeg en bikkje som tilbrakte de nærmeste timene i kjent stil i bilen (gammelt bilde).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar