Trening og tur første uke i August

Mandagen startet med runderingstrening på Sviland. Brukte Bruks-tiden. May Karin, Isabelle, Aud Venke og jeg. Fint og varmt, nesten ingen vind-drag. Det ble én runde hver på oss. Kjørte flying på Scott med Aud Venke og May Karin som figuranter.  Fin driv på gutten. Prøvde med leking først, fluffy skinnleker for drakamp. Godbitene ble for fristende etterhvert. Må passe på å stå i rette retning av figuranten når han kommer inn på midtlinjen. Sto av og til delvis vendt mot ham, og da får han feil kurs ut. Siste slaget mot May Karin som lå oppe i bakken etter myra, måtte han jobbe skikkelig. Kom feil ut, løp forbi myra og tilbake til der hun var gangen før, så mot oss, opp på haugen etc. Trodde jeg hadde mistet ham, men May Karin som kunne se ham, sa han jobbet hele tiden.

Isabelle og jeg diskuterte selve mønsteret, sikk-sakk eller buer oppigjennom m kryss av midtlinje m 90 grader. Hva er det man etterstreber som mål, og hva gjør man under innlæring. Prøvde å tegne i paint for å illustrere, men får det ikke med over.

Tirsdag ble det lydighetstrening på Åsen igjen. Ganske tomt klokken seks, så vi fikk fokusert litt på å komme i gang igjen, samt spesielt ruten. 2 gode ruter, og 3 helt elendig. Gjorde 4 lettere for å sikre suksess. Da Synne og Peik kom, tok vi pause.  Masse folk som måtte gjenoppfriske kontakter, så det ble lite fellesøvelser. Vi tok derfor en tur rundt Vannassen og et bad for Scott. Varmt.

Fredag:
Tok fri for å gi Tammie (søster til Scott) en myk start på ferieoppholdet hos oss. Dro ut til Sælandsskogen og gikk Urådalen opp til Bjødnålia. Masse regn, men fin tur. Har lenge hatt lyst til å ta turen. Gikk samme vei tilbake. Så et dyr som egentlig så litt stort ut til å være rådyr, er der hjort der? Og en hest, som heldigvis sto 100 m etter stiskille da vi kom tilbake. Så glatt som det var nå, lurer jeg på hvordan det må ha vært da Gro gikk der i vinter.

Prøvd litt rute-trening i hagen, med løs Tammie. Men hun stakk av med kjeglene så det gikk ikke.

Lørdag:
Forsøkte å finne nok folk til rundering, men kun Isabelle og Balder som meldte seg. Tok derfor med Scott og Tammie på Åsen en tur. Rute og oppfrisking av hopp øvelser for Scott. Det går rette veien med ruten. Han stopper stadig oftere på rette sted. Fart kommer imidlertid til å bli en utfordring, da jeg ikke tør kaste ball for ikke å få en ny runde med at han snur seg halveis på veien inn og blir stående. Det samme skjer også hvis leken /belønningen i ruten er for fristende.
Lot Tammie prøve seg på et par agility hindere. Hun må imidlertid være i bånd, ettersom hun stikker av med kjeglene (og hva som helst annet). Ble ikke så lenge, da det kom noen som faktisk skulle trene agility.

Søndag:
Ny tur til Åsen: Lot Tammie ligge i bilen mens Scott og jeg trente rute, apport og fremad hopp m sitt. Rute-treningen god, men han er ikke helt trygg. Siste var imidlertid m full avstand. Gutten gikk rett inn. Megabra!!
Deretter var det ny omgang m Tammie på agilitybanen. Såpass glatt etter regnet at vi holdt oss på bakken, det ble hopp over div. hindere, gjennom ringen, samt en slalom til slutt. Tror egentlig hun hadde passet bra til slik trening. Mye iver i henne - egentlig mer enn i Scott. Scott skulle så gjerne hatt ball-belønning, men der er han jo helt håpløs.

Jotunheimen 4 - 9 Juli

Endelig ble det fottur. Ruten gikk med følgende etapper.

Søndag: Stavanger - ...
Mandag: Transport: og så med båt fra Gjendesheim til Gjendebu,

Tirsdag: Gjendebu - Olavsbu via Veslådalen

Onsdag: Olavsbu - Fondsbu (Bygdin)

Torsdag: Fondsbu - Gjendebu

Fredag: Gjendebu - Memurubu

Lørdag: Memurubu - Gjendesheim  - Geilo

Søndag: Geilo - Stavanger

Søndag

Scott var klar v bilen lenge før oss, redd for å gå glipp av noe. Det ble veldig mye kjøring og veldig mye tåke. Ferje på morgenen, så via Åkrafjorden, Sørfjorden, Hardangerfjorden og inn til ... Vi så ingenting av Sørfjorden og Folgefonna. Slo oss til på camping i Eidfjord, like under Vøringsfossen og den så sånn ut: Eieren av camping plassen mente vi fikk se på elven vi sov ved, ettersom det var samme vannet.

Mandag

Været var mye det samme. Sikten over Hardangervidda var ca 50-100

meter, inntil vi plutselig fikk et syn nordover Jøkulen og syn på et bedre vær i den retningen vi skulle.  Mye regn og tåke senere kom vi frem til Gjendesheim i god tid før halv tre båten til Gjendebu. Da hadde regnet roet seg. Sekker ble satt i kø til båten, Scott hadde lagt ned veto mot kløv tidligere i sommer, så han hadde ingen. Det ble vi glad for senere.  Vi sto ute bak i båten sammen med en bunch fra Barnas Turlag som skulle på tur til Gjendebu. Utsikten innover før båten la fra kai, ga håp om bedre vær.

Gjendebu var utgangspunkt for rundturen vår, så her ville vi komme tilbake. Fikk plass i hundehytta "Haugestua" sammen med en dansk familie som var på tur med en halvnorsk toller. Flott sovehytte med fasiliteter for både mennesker og dyr. Luksus å være på betjent hytte med servering av mat, det er det ellers lite av på Sør-Vestlandet. Etter middag utforsket vi omgivelsene.  "The man and his dog" la i vei med uforferdet fart mot fjellene, men ble møtt av en flokk ville kuer borte i lia. Hvis noen synes det var få folk på Torfinnsbu, var det nok pga at kuene stenge veien. 

Tirsdag - Olavsbu

La i vei på morgenen, oppetter Veslådalen. Gange i lett underskog, med jevn og grei stigning opp mot stiskillet mot Fondsbu. Deretter, etter en liten kneik, var det relativt flatt. "Piece of cake" tenkte vi, før vi fant ut hvor mye stein, rullestein og steinur det ble innover. Scott tok veien om hvert eneste vann og håpte at noen ville kaste pinner. Det hadde vi imidlertid glemt å pakke i sekken. Etterhvert kom vi inn til Olavsbu til en rotete hytte og et praktfullt syn. Bygging av ny hytte og ombygging av gammel hytte, gjorde sitt. Til neste år blir det hunderom i gamlehytta. Nå ble det plass til hundene - både Scott og Tolleren fra dagen før - i et uferdig anneks i den nye hytta.

Onsdag - Olavsbu - Fondsbu

Turistforeningen opplyste om mye stein første halvdel av turen forbi mellom Mjølkedalstinden og Snøhøltinden. Sistnevnte burde fått nytt navn som Steinrøysa. Værste jeg har sett av den slags. Steinrøys kombinert med råtten snø oppå gjorde at vi (les jeg) brukte "uendelig" av tid til vi endelig var over passene og kommet til stiskillet mot Skogadalsbøen. Før neste fottur blir det trening i hvordan fote seg bedre. Heldigvis hjalp det seg veldig etter stiskillet Det begynte endelig å ligne sti. Scott klarte seg bra i ura, imponert over ham, men med kløv? Var oppe i 1600 meter på det høyeste, og kunne gå i shorts mesteparten.

Til sist kom vi over kanten og kunne se ned på Bygdin og Fondsbu: Antall bilder vi har fra de hyttene tyder på at vi følte det som Scott alle sammen. 

Torsdag - Fondsbu - Gjendebu

Denne dagen skulle vi gå på sti, og med vegetasjon, vi skulle bare over Høystakka, før flatt bortover og så slakt ned til Gjendebu. Det var en deilig og lett-gått dag etter at kneika var unnagjort. Et par utfordringer fikk vi, en skummel hengebro - og et par gjenstridige elver som måtte vades. Ellers en flott dag, hvor vi traff et par belgiere vi skulle se igjen de neste dagene. Så bar det tilbake til Gjendebu, Haugestua og full bevertning.

Fredag - Gjendebu - Memurubu

Scott og jeg tok båten til Memurubu, mens de andre gikk Bukkelægeret. Der traff de også Belgierne igjen. 

Lørdag - Besseggen - Geilo

Gutta incl Scott gikk Besseggen. Jeg og høydeskrekken tok båten, og gikk tur opp fra andre siden. 

Veldig flott tur. Ikke veldig mye folk, og mye dansker (inkl. tidligere kjente) og mellomeuropere. Det meste av turister gikk over Besseggen, mye mindre innover fjellet. Svensker som serverte på alle hyttene.

Kjørte til Geilo etterpå og overnattet der.

Søndag - Hjem 

Samme rute som sist hjem igjen, eneste forskjellen var at nå kunne vi se noe. Så nå så vi faktisk Hardangervidda, Vøringsfossen, Folgefonna og Frukttrærne i Hardanger. Flott tur.

Planlegging ift det å ha med hund er viktig. Vi hadde planlagt og reservert der vi kunne god tid i forveien, neste gang vurderer vi bekreftelse en uke i forveien også. Lar hunden seg avspise m å ligge ute, eller i vedskjul er det ikke noe problem. Scott liker ikke det, men er folkene med sover han hvor som helst. Ingen uhell, ingen gnagsår og ingen såre poter som ikke kom seg etter en natt eller to. Masse flott natur.

Dette smakte til gjentagelse for alle sammen tror jeg.
Men først ble det feriekoloni for Scott hos søster Tammie, og solferie i Spania for de to-bente.





Trening i juni.

Lydighetstrening: 

Fortsatt fokus på rute og hold fast trening. Ruten går fremover. Bruker target innimellom, for å få ham langt nok bak i ruten. Avansert fra syltetøylokk til snusbokslokk, mye mindre. Bruker dette innimellom, men ikke hele tiden. Går nå bra, m kommando uten at jeg har vært inne i ruten først, gitt at han har vært en gang i ruten. Første gang, må jeg enten vise, eller vi står på halve distansen. Likevel klare fremskritt. Må nok jobbe en del med farten, for den er variabel. Ettersom jeg ikke tør bruke ball enda (så ikke han snur seg igjen), får jeg satse på det etterhvert. Viktigst nå å få ham inn.

Hold fast, fryktelig vanskelig ikke å tygge i opptaket, og v avlevering. Selve tilbakekomsten, begynner å komme seg. Lang dags ferd mot natt.

Så har jeg endelig fått tak i ringbånd, "varselbånd" heter det innen byggevarebransjen. Der fant jeg et som kan brukes. Satser på noen gode konkurransetreningsøkter etter ferien.


Kløvtrening:

Her kom der et veritabelt tilbakeslag, Scott satte seg ned og nektet å gå sist gang. Ift turen i sommer, har vi vel gitt opp. Får heller satse på det som langtidsprosjekt.

Sommer:

Scott har innviet nytt hundebur, v å overnatte på terrassen.

Lydighetstrening på Veden Juni

Endelig ser det ut som vi har klart å snu den dårlige trenden på ruten. Etter de facto å ha trent hunden til å snu seg og rygge inn i ruten, ved konsekvent å kaste ball slik at Scott oppfattet det som belønning for å snu seg og rygge inn, er vi nå på rett vei. Det har tatt lang tid med avlæring, og så med innlæring på ny. Ikke befestet godt nok enda, men nå tror jeg vi er på vei. Vi måtte helt tilbake med syltetøy lokk som target inne i ruten - og start 1 m utafor. Gradvis satte det seg nok, til at jeg kunne ta bort lokket igjen og legge på kommando. Viste seg at det ikke funket med kommando og lokk. Må jobbe mere med å få ham langt nok bak hele tiden, men han har gått inn hver gang nå siste uka.  Bllen er dessverre lagt litt bort, i hvertfall som kast-objekt, men jeg tar den frem av og til inni ruta.

Mye trening igjen, men nå er det et par måneder gjennom sommeren hvor vi kan befeste.

Hold fast:

Trener mye hold fast for tiden, for å få bort tyggingen på apporten. Går gradvis bedre, men ikke helt borte enda. Får bare fortsette.

Ellers, går det i innkalling med stå - med kommando og ikke tegn, og metall-apport. Morsomt.

Sirdal Kristi Himmelfartshelgen

Det ble endelig tur på hytta igjen. Værvarslet bra og langhelg for flesteparten. Lise ned på jobb på Fredag, mens Gutta gikk på topptur.

Lørdag var det nydelig vær. Kjørte opp på fjellet og gikk innover Hytteheii over toppen mot Sigurdsheller. Bare kosetur for flesteparten. Scott måtte jobbe, noen hadde vært så frekke å legge 2 kg pasta i kløven. Tilvenning til sommerens fottur. 1/2kgs pastapakker fungerer supert, enkelt å sikre lik vekt på begge sider, og enkelt å øke vekten etterhvert. Etter litt halehenging, ble det fart i bikkja, veldig bra. Måtte stoppe noen tilløp til rulling i lyngen, men ellers går han flott. Nå er det mest vekt og lengde på turer som må trenes.

Etter (vel)fortjent sjokolade og pølse pause, tok L over pastaen, dermed fikk Scott rulle seg og bade så mye han hadde lyst til på hjemveien.

Søndag ble det fjelltur på han far sjøl og Scott før frokost. På med sjumilsstøvlene, så bar det opp etter lia. Fin tur hørte jeg, og vinden var ikke sjenerende. Etterpå ble det treff med Tammie på myra. Rolige daffeturer resten av dagen. 20 grader er varmt for Scott på begynnelsen av sommeren.

Vi ser ellers med forskrekkelse at det ikke blir mere rundering på oss før sommeren.  Får derfor håpe vi ikke glemmer alt frem til august. Om mulig går det kanskje an å lure med seg noen i løpet av ferien.

7-nutsturen i Sandnes 29.5.11

Klart for årets 7-nutstur. Denne gangen Aksel, Scott og jeg.

"Fra Skytebanen på Vatne går denne storslåtte toppturen opp på Vassfjellet, Rudla,  Øvre Eikenuten, Dalsnuten, Fjogstadnuten, Bjørndalsfjellet og Mattirudla. Årets 7-nutstur er 17 km lang og går fra topp til topp på 7 nuter i området mellom Dale og Lutsi. Totalt er det 900 m oppstigning på turen." Sitat Stavanger Turistforening.



Egentlig hadde vi gode planer om å starte tidlig, men ettersom både sønnen og jeg var rimelig trege og trengte både kaffe og te den morgenen, nådde vi ikke det målet. Skulle det bli noe, måtte vi våkne først.

Heldigvis var været ikke så værst, så gå på humøret kom seg, og vi la i vei. Ny retning dette året, først til Vassfjellet. Og akkurat som i fjor (og året før), kom der en byge der oppe. Det skulle vise seg og ikke bli den siste. Det virket som det var på toppene de kom, men det er selvfølgelig mulig at det ikke var akkurat sånn. Her er Aksel og Scott på toppen av første nuten.

Scott klarte gjerdeklyveren mellom Vassfjellet og Rudlå, men resten fikk vi ham under eller gjennom hundeportene. De var glatte for både to og firbeinte.

Lunchen ble inntatt litt før Gramstad, det var vel egentlig siste gang det var fint nok og livd nok til at vi synes det var hyggelig og sitte stille.

Noen av nutene synes vi vel mest kvalifiserte som knatter og ikke nuter. Men det er jo en kjempefin tur, og masse hyggelige  folk.

Siste toppen var Mattirudlå. Etter det var det bare beine vegen ned ryggen, opp og ned kraftgaten og hjem. På dette tidspunkt var vi lei av å fotografere hverandre, og sønnen hadde gjort unna alle gjøremål på toppen før jeg kom opp; stempling av topp, fotografering, se på utsikt etc. - bare ikke spist. Det gjorde vi for lite av. Vi oppdaget at vi hadde med både sjokolade og muffin hjem.

Scott var godt fornøyd med lengden på turen, men neppe med å gå 17 km i bånd, og til stadighet bli kommandert til å gå bak. Middagspølse som niste, telte vel også positivt. Et år til neste gang.

Rundering på Sæland 21.5

Aud Venke & Ekko, Gro & Maja, Gry & Silja, May Karin og oss. Flott vær, så drøsen gikk lett i starten, mens hundene tok det med ro.

Under ser vi Molly i farten på meldingstrening.

 

Første økt ville jeg trene Scott på flying igjen, men forsøke å få ham til å bruke snuten og overvær, ved å skjule figurantene noe mere. God driv på gutten, men litt rotete. Gro og Gry som figuranter første gangen (hvis jeg ikke husker helt feil). En gang fant han ikke figuranten i det hele tatt, det tok vi som et blindslag (det første) og sendte ham ut på andre siden. Det gikk helt fint. Hjalp ham litt med et "denne vei" rop, for å få ham på rett spor. Har tydelig skjønt at han skal over. Fant etterhvert ut av en god grunn til rotet, nemlig en kamuflert fuglefotograf ute i terrenget. Fotograf Aud Venke ble mere bekymret for fotoutstyret til fotografen enn at Runderings Aud Venke skulle legge opp en perfekt løype for hunden. Vi trakk bikkja og Gry inn og styrte unna fotografen. Denne var så godt kamuflert at Gry ikke så ham da hun løp rett forbi.

Andre økt husker jeg dårlig, men vi startet lengst ute, for å få vinden i mot og dermed lette overværsjobbingen. Innbiller meg at det funket bedre. Vil jobbe fremover med gradvis å skjule figurantene mere. Det ble kun godbiter, gutten liker å "finne" dem. Hvis noen husker bedre enn meg, tar jeg gjerne kommentarer.  

Fjogstadnuten: Søndag 15 mai.

 

Dette ble en kort men hyggelig tur. En halv time opp fra veien, og så ned mot sletten før Dalsnuten. Lunch og stien tilbake. Da vet vi hvor den "knatten" er. Det blåste.  Dette er angivelig toppen.

Scott fikk prøvd seg på en gjerdeklyver. Klarte det etter litt styr. Helt unødvendig, da det var et stort gapende hull i gjæret 10 m lengre borte.

Sekken veide 4-5 kg (inkl. slagstøvler). Scott gikk ikke med kløv og sønnen ikke med sekk.

Kald runderingsdag på Sviland

I dag var vi 4 ekvipasjer, Ekko med Aud Venke, Maja med Gro, Balder med Isabelle og Tom Ove og Scott med meg. Strengt tatt var det vel eierne som hadde tatt med hundene.

Det startet bra, vi var alle forberedt på sommer og yr hadde meldt at regnet ville vente til kl. 12. Det hadde dessverre ikke Vårherre fått med seg.

Scott og jeg var først ute, så vi fikk heldigvis tatt turen før trening i dag - i oppholds, da slapp vi etterpå.
Vi var også først i treningen. Valgte å kjøre overværstrening også i første økt. Tom Ove og Isabelle som figuranter. Fiskekaker og røde baller som belønning. Leke med godbitene, og la ham jobbe for dem viste seg å være en ordentlig suksess. Gutten jobbet bra, fant Tom Ove med en gang - selv før vi hadde begynt. Tydelig at han jobber bra på overvær når han får teft av noen. Kjører store "sirkler" når han leter, men så er det "raka vegen". God fart på ham. Aud Venke, la ut figurantene også opp i den store haugen, slik at han måtte jobbe litt. Full fres opp og god fart langs åsryggen. Veldig godt fornøyd med økten.

I pausen, trykket vi oss sammen under noen trær og lot som det ikke regnet. Aud Venke mente det ikke gikk an å late som lengre etterhvert.

Andre økt ville jeg trene vanlig flying igjen, siden det er en stund siden. Samme figuranter som sist, og samme løypen, bortsett fra at vi tok siste slag på venstre hånd oppe på haugen og derfor gikk rett frem. Igjen var det kjempegodt driv på Scott. Hadde en bom-tur, eller jeg ville ha ham inn på midtlinjen, men han bare føyk. Valgte da ikke å belønne. Fikk ham inn og sendte ut på nytt. Denne gangen var figurantene synlige, men ikke "midt i glaningen". Skal strekke det gradvis utover. Denne gang hadde han igjen bringkobbelet på, uten at det ble brukt.

Ekko: Meldinger, prøve å jobbe litt med farten hans på inkomst.
Balder, delvis eller hele meldinger, ikke lengre skeptisk til meg som figurant, det er bra.
Maja, minirundering, Gro må stå helt stille når Maja går.

Lånt bildet av Aud Venke

Forsinnket Påske-blogg

Fantastisk vær i påsken, masse fine turer.

Et par dager i bakken, middag på terrassen flere

ganger og grillen flittig brukt. Her er vi oppe ved
vardene ovenfor hytta. Første gang for
sesongen på bena. Ski fortsatt mulig.

Nydelig utsikt over landskapet. Skiføret ble gradvis

mere spredt, men hva gjør vel det når man kan bære skiene på ryggen et stykke og været er flott. Det ble stadig mindre snø utover påsken, men mye folk i fjellet, og enda flere på terrassene. Tror mange synes det ble godt nok etterhvert