Utsikt mot Dyranut fra Voren
Det neste viser utsikt mot Voren fra Reiphammar
Langt nede nordover er Skjelbreidtjørna
søndag 29. mars 2015
Voren - Dyranut
Endelig fikk vi gått turen til Dyranut ferdig. Denne var del av Sandnes Turlag sine 10 på topp turer for 2014. Da jeg prøvde i fjor kom jeg til Voren før tiden ble for knapp. Nå tok jeg med Scott og gikk opp fra Flassamyra. Sjekket parkeringsplass og beitedyr med den lokale bonden. Fritt leide. :-) Lang omvei rundt jorder og gjerder, og over og under piggtråd før vi kom hit. Herfra tok vi den merkede stien, som kommer opp fra Ur- Eikjeland.
Masse skilt, gjerdeklyver og piggtråd før vi tar siste støt mot toppen. Scott finner igjen en fin vei under gjerdet. Her fant vi en snøflekk - og snev av hagl.
Klar for belønningen som alltid kommer på toppen, men først foto-shoot.
Og langt der nede er bilen. Vi gikk 5 km opp, og 2.5 km ned - ned og rundt på østsiden. Norgeskart viser en fin oversikt over alle teigene - og derav hvor gjerdene går. Ble nesten innestengt et par hundre meter fra gården, men ulven kom seg heldigvis over en bratt gjerdeklyver og et gjerde jeg holdt nede.
lørdag 28. mars 2015
Tur på Solastranden.
Vi ventet like godt til uværet kom, men sand og kong er gøy uansett. Vi fikk hele stranden for oss selv.
Kom igjen da, glem den fotoseansen.
Kan vi lage en treningsøkt med søk inni disse tro?
Noen har vært her før oss.
Kan vi lage en treningsøkt med søk inni disse tro?
søndag 8. februar 2015
Bruks - uke 6
Denne uken ble det ene-trening på asfalt.
Tirsdag: Kjell Arholms hus. Kl. 18. Mørkt, lite vind, oppholds. Ikke glatt, men tele i jorden. Gikk tur etter sporlegging.
La to spor på den nye parkeringsplassen. skrapte litt lungemos i asfalten, men ikke mere enn at der var lukt.
Først parallellt med veien,to venstrevinkler (en rundt en kant og en midt på asfalten), og en høyrevinkel inntil grusen. Belønningen lå i grusen ved en lyktestolpe. Tipper 100 m.
Etter mønster av Gry og Silja, la jeg ham ned i rett retning før oppsøket. Han surret ørlite grannet med en gang, men så gikk han rimelig bra på jobb. Nesa ned, også etter at han bommet litt på vinkelen. Valgte å ikke avbryte ham denne gangen, siden han var så godt i gang. Snauet høyrevinkelen litt også, men kom seg rett inn igjen på sporet og fant belønningen.
Det andre sporet la jeg så nogenlunde i fortsettelsen, men hadde dårligere kontroll på hvor. En vinkel her også. Siste bit av sporet gikk oppå kanten - dvs grus med tele.
Dette gikk mye dårligere. Min feil, husket ikke helt hvordan vi startet, så vi kom skeivt i gang over asfalten. Han fikk aldri helt taket på denne del av dette sporet. Jeg hadde også skrapt mindre her. Etter at vi kom oss til grusen, gikk det imidlertid like bra som sist. Ikke noe problem med tele i bakken.
Må huske på at hvis jeg tar et nytt spor etter at han har funnet belønningen, må jeg jobbe ordentlig med å få ham på igjen. Belønning fra meg underveis er ikke noe problem.
Lørdag - før Ole
Kari L m Nicole og vi gjorde en innsats for å bli ferdig med utetiden før utkanten av stormen Ole skulle treffe. Ettersom vi ikke var flere, la vi opp til meldingstrening for begge hundene (og førerne) - og et overværsøk til hver av hundene.
To ganger 4 meldinger for Scott. Her er det bare å fortsette å terpe. Vi brukte kort avstand. Denne gang slet vi litt igjen med den oppskrytte høye gjenstandsinteressen. Plastikken fikk gjennomgå. Passet på å høyne belønningen, så gikk det bedre. Dessverre måtte jeg også hjelpe til med rop eller et eller annet med en gang han har tatt bittet. I første runde gikk det bedre etterhvert. I andre runde, gikk han vel litt lei mot slutten. Vi fikk et dårlig tredje melding, mens den 4 ble god nok til at jeg avsluttet.
Kari lå ganske nærme bilene, mens jeg gikk inn ovenifra - og startet så mot henne fra der det begynner å gå bratt nedover. Dette sikret vinden i mot sånn ca. Scott går som han pleier ved "pass på" kommandoen, litt på tur med meg, sirkler litt frem og tilbake - og går så mere målrettet tilverks. I det han får færten av folk er det full fart rett på mål. Godt fornøyd med den.
Her er utsikten da jeg lå og ventet på Nicole.
Til sist tok vi en liten lufterunde.
Tirsdag: Kjell Arholms hus. Kl. 18. Mørkt, lite vind, oppholds. Ikke glatt, men tele i jorden. Gikk tur etter sporlegging.La to spor på den nye parkeringsplassen. skrapte litt lungemos i asfalten, men ikke mere enn at der var lukt.
Først parallellt med veien,to venstrevinkler (en rundt en kant og en midt på asfalten), og en høyrevinkel inntil grusen. Belønningen lå i grusen ved en lyktestolpe. Tipper 100 m.
Etter mønster av Gry og Silja, la jeg ham ned i rett retning før oppsøket. Han surret ørlite grannet med en gang, men så gikk han rimelig bra på jobb. Nesa ned, også etter at han bommet litt på vinkelen. Valgte å ikke avbryte ham denne gangen, siden han var så godt i gang. Snauet høyrevinkelen litt også, men kom seg rett inn igjen på sporet og fant belønningen.
Det andre sporet la jeg så nogenlunde i fortsettelsen, men hadde dårligere kontroll på hvor. En vinkel her også. Siste bit av sporet gikk oppå kanten - dvs grus med tele.
Dette gikk mye dårligere. Min feil, husket ikke helt hvordan vi startet, så vi kom skeivt i gang over asfalten. Han fikk aldri helt taket på denne del av dette sporet. Jeg hadde også skrapt mindre her. Etter at vi kom oss til grusen, gikk det imidlertid like bra som sist. Ikke noe problem med tele i bakken.
Må huske på at hvis jeg tar et nytt spor etter at han har funnet belønningen, må jeg jobbe ordentlig med å få ham på igjen. Belønning fra meg underveis er ikke noe problem.
Lørdag - før Ole
Kari L m Nicole og vi gjorde en innsats for å bli ferdig med utetiden før utkanten av stormen Ole skulle treffe. Ettersom vi ikke var flere, la vi opp til meldingstrening for begge hundene (og førerne) - og et overværsøk til hver av hundene.
To ganger 4 meldinger for Scott. Her er det bare å fortsette å terpe. Vi brukte kort avstand. Denne gang slet vi litt igjen med den oppskrytte høye gjenstandsinteressen. Plastikken fikk gjennomgå. Passet på å høyne belønningen, så gikk det bedre. Dessverre måtte jeg også hjelpe til med rop eller et eller annet med en gang han har tatt bittet. I første runde gikk det bedre etterhvert. I andre runde, gikk han vel litt lei mot slutten. Vi fikk et dårlig tredje melding, mens den 4 ble god nok til at jeg avsluttet.
Her er utsikten da jeg lå og ventet på Nicole.
Til sist tok vi en liten lufterunde.
tirsdag 3. februar 2015
Bra dag!
Bra dag - som Siv Svendsen ville sagt.
Startet lørdagen med spor på Dale med Aud Venke og Ekko. Ble lite småprat da begge hadde det travelt. Skyet, mye vind. Kaldt, frossen snø fra kvelden før.
Plan A: legg et langt spor på 1 km til Scott. Hadde tenkt å gjøre det relativt enkelt, oppover jordene - og så tilbake nedover mot utsiden av asylet (midt i bildet). Det siste pga vindforholdene - hvor der kom et skjog ned av dalen.
Plan B: Rutevalget måtte legges om pga at alle jordene var inngjerdet. Føreforholdene gjorde at jeg kortet det ned litt. Sporet var 850 m.
Det blåste friskt fra "alle kanter", men et skikkelig drag ned skaret fra Dalevatn. I tillegg lå gårsdagens snø der hvor det var åpent, og den var frosset og glatt. Underlaget varierte fra jord, gress, snø, is til skogbunn og stein. Sporet lå ca tre kvarter.
La sporet oppover på jordet, krysset turstien og fulgte en gml traktorvei, ble stående mot et gjerde, fortsatte langs det, tok mot nord vest opp mot turstien og fjellet igjen og samtidig hjemover, Siste strekket gikk I skogbunn - og litt ur, uten snø. La noen pølsebiter underveis I depoter. Gikk etterhvert tom for merkebånd. Liggetid
Dette var utrolig moro. Vanskelige forhold. Gutten gikk på jobb med en gang og hadde etterhvert ikke tid til pauser eller belønning fra meg. Full fart. Mistet sporet et par ganger - jobbet seg rundt og kom seg på igjen. I tillegg matte han holde ut med meg som ikke holder styr på linen - og dermed setter seg fast. Dessuten lurte han fært der vi stanget I gjerdet - og rett og slett måtte gå tilbake igjen. Her trengte han hjelp til å snu.
Siste biten mistet jeg linen - og Scott, da var han nok ikke på sporet, men han holdt retningen - og fortsatte I rette retning. Måtte sirkle og jobbe litt for å finne belønningen som var litt opp fra bakken.
Det magenta sporet la jeg, så gikk jeg det grå med Scott. Stedet jeg mistet ham er der vi gikk litt over det opprinnelige sporet mot slutten- og etter det er det min track. Målestokken her er jo litt håpløs, men jeg er godt fornøyd - og kjenner igjen de stedene vi gikk litt utafor det sporet jeg la. I forhold til bildet, er dette i hogstfeltet som sees nokså midt i - på utgående. Returen i skogen over - og slutten i kanten av jordet under fjellet.
Mandag var det asfaltspor. Silja, som hadde bursdag denne gang.
Jeg la et på den nye parkeringsplassen, som gikk bort på asfalt. Deretter langs kanten - og I jorden på siden tilbake. På asfalten ble det da medvind - og på tilbakeveien motvind. Har vært mye regn I det siste, så det var vått. La et par vinkler. Brukte lungemos I sporet.
Startet bra (tror jeg), men så falt han litt ut. Til tider så gikk han bra, på hugget. Tok den ene vinkelen fint, men misset på den andre. Siste biten hadde han overvær av belønningen og gikk på.
Den strekningen som gikk I jord, var helt anderledes. Her var nesa ned - og helt på hele veien, selv lille avstikkeren ut til siden, der belønningen lå.
Ting å tenke på
Startet lørdagen med spor på Dale med Aud Venke og Ekko. Ble lite småprat da begge hadde det travelt. Skyet, mye vind. Kaldt, frossen snø fra kvelden før.
Plan A: legg et langt spor på 1 km til Scott. Hadde tenkt å gjøre det relativt enkelt, oppover jordene - og så tilbake nedover mot utsiden av asylet (midt i bildet). Det siste pga vindforholdene - hvor der kom et skjog ned av dalen.
Plan B: Rutevalget måtte legges om pga at alle jordene var inngjerdet. Føreforholdene gjorde at jeg kortet det ned litt. Sporet var 850 m.
Det blåste friskt fra "alle kanter", men et skikkelig drag ned skaret fra Dalevatn. I tillegg lå gårsdagens snø der hvor det var åpent, og den var frosset og glatt. Underlaget varierte fra jord, gress, snø, is til skogbunn og stein. Sporet lå ca tre kvarter.
La sporet oppover på jordet, krysset turstien og fulgte en gml traktorvei, ble stående mot et gjerde, fortsatte langs det, tok mot nord vest opp mot turstien og fjellet igjen og samtidig hjemover, Siste strekket gikk I skogbunn - og litt ur, uten snø. La noen pølsebiter underveis I depoter. Gikk etterhvert tom for merkebånd. Liggetid
Dette var utrolig moro. Vanskelige forhold. Gutten gikk på jobb med en gang og hadde etterhvert ikke tid til pauser eller belønning fra meg. Full fart. Mistet sporet et par ganger - jobbet seg rundt og kom seg på igjen. I tillegg matte han holde ut med meg som ikke holder styr på linen - og dermed setter seg fast. Dessuten lurte han fært der vi stanget I gjerdet - og rett og slett måtte gå tilbake igjen. Her trengte han hjelp til å snu.
Siste biten mistet jeg linen - og Scott, da var han nok ikke på sporet, men han holdt retningen - og fortsatte I rette retning. Måtte sirkle og jobbe litt for å finne belønningen som var litt opp fra bakken.
Mandag var det asfaltspor. Silja, som hadde bursdag denne gang.
Jeg la et på den nye parkeringsplassen, som gikk bort på asfalt. Deretter langs kanten - og I jorden på siden tilbake. På asfalten ble det da medvind - og på tilbakeveien motvind. Har vært mye regn I det siste, så det var vått. La et par vinkler. Brukte lungemos I sporet.
Startet bra (tror jeg), men så falt han litt ut. Til tider så gikk han bra, på hugget. Tok den ene vinkelen fint, men misset på den andre. Siste biten hadde han overvær av belønningen og gikk på.
Den strekningen som gikk I jord, var helt anderledes. Her var nesa ned - og helt på hele veien, selv lille avstikkeren ut til siden, der belønningen lå.
Ting å tenke på
- Er det bare treningsmengden som gjør at han går så mye dårligere på asfalt?
søndag 25. januar 2015
To uker med mest spor og litt rundering
Asfaltspor
Hatt flere økter de siste ukene. To kveldsøkter i Universitetsområdet - og en ved Iris. På kveldsøktene har det vært en del vind. Både Scott (7) og Ekko (10) har feiret bursdagene sine med å gå spor.
Ser av og til at han surrer litt i starten, for så etterhvert å koble seg ordentlig på. Tydelig at han får god hjelp av kanter, og går mye bedre når sporet ligger nærme en kant. (Det er antagelig helt opplagt.) Prøvde derfor i går og legge mere hjelp i starten av sporet for å få ham i gang tidligere, dvs holde nesa nede hele tiden. Ettersom hjelpen var hvit tubeost førte dette til at han raskt brukte synet og så etter alt av hvite prikker.
Uten å gå i detalj på enkeltspor ser jeg jo at :
Ser av og til at han surrer litt i starten, for så etterhvert å koble seg ordentlig på. Tydelig at han får god hjelp av kanter, og går mye bedre når sporet ligger nærme en kant. (Det er antagelig helt opplagt.) Prøvde derfor i går og legge mere hjelp i starten av sporet for å få ham i gang tidligere, dvs holde nesa nede hele tiden. Ettersom hjelpen var hvit tubeost førte dette til at han raskt brukte synet og så etter alt av hvite prikker.
Uten å gå i detalj på enkeltspor ser jeg jo at :
- han kan når han vil
- litt treig til å komme i gang
- får god hjelp av kanter
- liggetiden har ikke spilt veldig stor rolle disse ukene - fra færske - til 30 min liggetid.
Terreng - id søk.
I går la vi hvert vårt spor i utmarka bak IRIS. Vi gikk de med en gang, mens asfaltsporene lå på vent. Aud Venke markerte hvor hun gikk ut men ingenting annet. Telefon og walkie lå igjen i bilen, så jeg måtte bare stole på bikkja.
Scott gikk rett på jobb, og etter at vi hadde forsert strøm og piggtråd var det full fart rett til venstre. Der trodde ikke jeg hun hadde gått, men hadde ikke noe annet valg enn å følge ham. Iveren tilsa at han hadde ferten hele veien. Nesa var både høyt og lavt, så jeg lurte litt. Siden sporet var ferskt, var nok det rette luktbildet. Han jobbet også iherdig rundt et einerkratt. Og kom rundt en haug og fant henne fra rette side. Veldig bra.
Umulig å vite hvorvidt han gikk rett i sporet hele veien her, men hun hadde vært rundt einerkrattet for å finne en vei ned. Dette var bare gøy.
Min figurantutsikt da jeg ventet på Ekko.
Rundering
Rundering på Sæland forrige helg. Har prøvd å være litt skånsom i det siste og ikke kjøre ham helt ut. Ble vel ca 9 slag til sammen. Et (ufrivillig) blindslag på Marina. Gutten jobbet konsentrert og rolig denne gangen. Ingen rolsete flatt som bare løper i skogen fordi det er gøy. God fremdrift. Passeringene for langt i fra, men ellers godt fornøyd.
Meldingstrening
Trener for tiden med løsbitt. Ikke ute i runderingsløypa. Har variert mellom grus - parkeringsplasser, og myrområder. Han er veldig glad i bittet, dermed viktig å holde fokus på jobb. Hjelper dermed til litt med å rope kort, når han skal fra figurant. Dette må avlæres, men foreløpig er det viktig at han faktisk kommer seg på jobb med plastikkslange i kjeften. Synes i grunnen det går ganske bra på det nivået han er. Vil fortsatt terpe på dette, og generalisere. Må tenke litt på når og hvordan vi skal øke avstanden.
lørdag 24. januar 2015
Blåfjellet
Etter treningen sist helg ble det en liten tur opp på Blåfjell (Sælandsfjellet). Stilig utsikt til grensen mellom himmel og land og til de haglbygene som ville treffe oss litt senere.
søndag 11. januar 2015
Romjulstur i Bymarka i Porsgrunn
Den 26 hadde vi en nærmere 10 km tur i Bymarka. Tracken vises, men GPS sviktet da vi kom ned til E18. Litt glatt føre. Kaldt, men deilig. Flott område vi faktisk ikke har gått noe særlig i før.
Fra toppen av Valleråsen.
Et mangfoldig nett av stier i heiene her.
Gammen på toppen av Årdalsåsen. Herfra og ned til Moheim v
Vi var litt bekymret for om vi ville rekke ned før sola forsvant. Siste bildet tatt fra kirkegården på Eidanger kirke. Da var vi nesten hjemme.
Første treningsuke i 2015.
Mandag: Asfaltspor: UIS, kveldstid - bekmørkt - oppholds
7 årsdagen ble feiret med asfaltspor sammen med Ekko og Nicole - og eiere.
En parkeringslende, delt i tre. Denne gangen skrapet litt karbonade i sporene. Sporet lå ca en time.
Jobbet konsentrert denne gangen. Lavere nese enn ofte ellers. Spesielt første delen (der det går svakt oppover). Tok også vinkelen. Siste del ble han noe mere i tvil, og bommet på vinkelen rundt en bil. Likevel, jobbet bra.
Lørdag: Terrengspor: Sviland, dagtid - kuling - oppholds da vi gikk sporet, men ikke da jeg la det ut.
Trening med Kari Lie - Nicole, Aud Venke og Ekko og Marina og Kira. Viktig å slite ut bikkjene før det værste av stormen Nina, slår inn over oss på ettermiddagen. Sviland lå ganske bra i le.
La et 300 m langt spor langs stien ned mot sandtaket, til dels gjennom vann. Sporet lå nærmere tre timer.
GPSen gikk tom for batteri, så jeg har ikke tracken fra da Scott og jeg gikk sporet. Imidlertid hadde vi da vinden i mot så lenge vi gikk vestover. Det var også da han gikk best. Han testet ut litt i vinkelen der vi dreide sørover (tok av fra stien). Så drev han og sjekket ut litt på begge sider. Ikke så veldig rart, siden vi da faktisk måtte vasse litt.
Der vi dreide østover igjen kom vi inn på delvis asfalt og så grus. Der ble det mye rot. Han ville plent opp på haugen på venstre side av stien (i le), så der oppe må det ha ligget noe veldig interressant. Vi jobbet mye med det - og jeg måtte til slutt sette han rett på sporet igjen. Da gikk det imidlertid relativt bra resten - langs grusstien.
Blåste heftig da jeg kom tilbake til Tasta, var bare å redde alle løseffekter.
7 årsdagen ble feiret med asfaltspor sammen med Ekko og Nicole - og eiere.
En parkeringslende, delt i tre. Denne gangen skrapet litt karbonade i sporene. Sporet lå ca en time.
Jobbet konsentrert denne gangen. Lavere nese enn ofte ellers. Spesielt første delen (der det går svakt oppover). Tok også vinkelen. Siste del ble han noe mere i tvil, og bommet på vinkelen rundt en bil. Likevel, jobbet bra.
Lørdag: Terrengspor: Sviland, dagtid - kuling - oppholds da vi gikk sporet, men ikke da jeg la det ut.
Trening med Kari Lie - Nicole, Aud Venke og Ekko og Marina og Kira. Viktig å slite ut bikkjene før det værste av stormen Nina, slår inn over oss på ettermiddagen. Sviland lå ganske bra i le.
La et 300 m langt spor langs stien ned mot sandtaket, til dels gjennom vann. Sporet lå nærmere tre timer.
Der vi dreide østover igjen kom vi inn på delvis asfalt og så grus. Der ble det mye rot. Han ville plent opp på haugen på venstre side av stien (i le), så der oppe må det ha ligget noe veldig interressant. Vi jobbet mye med det - og jeg måtte til slutt sette han rett på sporet igjen. Da gikk det imidlertid relativt bra resten - langs grusstien.
Blåste heftig da jeg kom tilbake til Tasta, var bare å redde alle løseffekter.
mandag 5. januar 2015
7 år med ulven
En stund ble det mye seiling. Scott hadde redningsvest og stålkontroll. Ligge på rett side, sitte på rekka, hoppe ned på og opp av flytebrygger gikk helt fint.
Litt leking og turer med Mira har det også blitt.
Noen år drev vi med LP sammen med bror Ferox og Else Kristin. Dessverre viste det seg at eierne synes dette var mere moro enn Ferox og Scott gjorde.
Ferox og Else Kristin i action. Og hvor lang tid brukte vi egentlig på å trene inn den ruta?
Søster Tammie har han sett mye til. De tilbringer de fleste ferier sammen, men veksler på å bo på Tasta eller på Forus. De trives begge i fjellet og har fått mange og lange turer sammen. Der Scott går dobbelt så langt som oss, går Tammie 4 gangen.
I tillegg til turer har vi etterhvert funnet vår favorittgren. Nesten hver lørdag er det brukstrening med gjengen i retrieverklubben. Det er saker det for en ekte skogs og fjellhund.
Abonner på:
Innlegg (Atom)