Rundering, spor og feltsøk

Gry og Silja, Aud Venke og Ekko og Scott og jeg satset på Rundering på Sviland. For å bli ferdig før Vårsleppet, startet vi klokken 10.

Rundering
Scott var førstemann ut. Begynte i motsatt ende i dag - i Nord Vest, for å dra nytte av vinden. Først rotet vi litt pga en bekk og så fant Scott en ball. Prøvde med overværsøk og "pass på", men ikke særlig vellykket. Etterhvert kom vi i gang og bikkja kom på nett. Kom bort til den store steinen, der sendte jeg Scott ut med vanlig "runder" kommando opp bakken. Og der fant han Gry, da var vi i gang. Tok han delvis inn til meg og lot han av og til fly over, han søkte seg fint inn mot meg i dag - selv uten belønning på midtlinje.

Fire slag på Gry - i Nord, mens kun 3 på Aud Venke. Der jeg mente hun skulle bli passiv - så stakk hun plutselig av og begynte å gå tilbake. Det viste seg at hun hadde mistet telefonen, den måtte jo finnes.

Så kom der en bunch av redningshund-folk. De skulle begynne 12, så vi kjørte på for å få tatt to hunder til.

Deretter, kjørte vi ned på området.

Spor
La et kort spor med 3 vinkler nederst på området. Høyt og tildels myrlent gress. Vinden i ryggen sørvestfra.  Han går litt slumsete, men ikke tvil om at han følger med. Kommer seg raskt tilbake på sporet hvis han kommer bort fra det. Men, kunne nok vært mere nøyaktig. Får følge med på det til helgen på sporkurset da.

De to andre gikk grus-spor.

Feltsøk
Dette har vi aldri prøvd på før. La ut en og en ting - hanske, deretter plastmatte, til slutt solbrillene. Brukte "finn" som kommando da vi bruker det hjemme når han skal finne et eller annet. (Søk brukes til spor). Vi gikk sist. Vi hadde tråkket et område øverst på området.

Hansken fant han lett - og prøvde å drepe den, men skjønte så at jeg ville ha den. To ganger med den, så en gang med en plastmatte, den hadde han ikke lyst til å ta. Men til slutt skjønte han at det var den han skulle finne. Siste gang var det solbrillene mine. De hadde han heller ikke lyst til å ta, men til slutt så kom han inn med dem. Kjempeflink.

Til slutt noen bilder av Ekko igang.

Rundering på Sviland

Endelig klart for rundering igjen. Gry og Silja, Aud Venke med Ekko og Scott og jeg. Kari og Nicole stilte tidlig på morgenen og tråkket området for oss, før hun hastet avgårde til barnedåp. Sterkt!

Det var oppholdsvæt, ikke veldig varmt, men mildt nok til pause denne gangen. Vi gikk derfor to omganger med hver hund. Veldig bra  økt.

Alle hundene gikk i området markert her, men ikke denne ruten. Vi fulgte "midtlinja innover, hvilket vil si at vi startet mot nord og så svingte mot øst etterhvert mellom "hauen" og hogstfeltet.

La opp til to runder med flying for Scott, lenge siden sist.

 

Første omgang tror jeg det ble ca 4 slag på hver. Avsluttet på toppen hos Aud Venke, måtte trekke figurantene inn litt, ettersom batteriet på radioen gikk ut. Vinden kom fra Vest, men var som vanlig litt vanskelig. Så på Scott at han ofte løp slik at han fikk ferten av dem når han nesten hadde løpt rundt og kom inn østfra. På det første slaget mot Vest, dro han alltid litt sørvest over, mot veien, før han dro nordover og fant fig. Ikke sikker på om det var vinden, eller at han sporte litt også, han har av og til en tendens til det. Han krysset midtlinja såpass langt unna meg på de første slagene at jeg tok ham inn på midtlinja på de fleste slagene. På slutten gikk det veldig bra, da tok han kursen mot meg uten oppfordring.  Peste ham ut med å avslutte på toppen. Kun belønning med godbiter.

 

2 økt gjorde jeg samme. Tror det kun ble 3 eller 4 slag på hver. Prøvde å sende ham fra "bil"siden av bekken, rett mot Gry. Det gikk ikke veldig bra, tok litt tid før han kom seg på jobb (pleier ikke begynne der), så dro han litt på tur før han fant Aud Venke i Vest - jeg trodde han hadde funnet noen andre. På fikk en litt drøy sving på vest-siden hos Aud Venke, mens Gry måtte sitte nesten i ro ute i hogstfeltet. Men gutten jobbet som en helt. Så han ble sliten på slutten, men ingenting å si på innsatsen. Det er gutten sin det. :-).

 

Et par bilder jeg har "lånt av Gry"

 

Presten gjør det klart at han ikke vil i bilen før han har jobbet noenting.

 

 

 

Meg da? Skal ikke jeg få noe?

"Vi er med i morgen, hvem skal ha påmelding?"

En glad og lykkelig LP pensjonist melder seg klar til lørdagens bruks-trening. Men, denne gangen var alle opptatt, med kurs, handling, og andre aktiviteter. Heldigvis var de som skulle ha sporkurs rause nok til å dele området, så da kunne vi gå spor også. Ergo ble det

Spor på Sæland.

Var en tur innom og snakket med Retrieverfolket som var på kurs. Deretter ut igjen for å legge spor. Valgte denne gang å legge det på andre siden av veien. Der er et par skogsveier innover og der var det egentlig kjempefint. Tror jeg skal bruke dette flere ganger. La sporet litt kronglete til i starten, og det sees på tracken da jeg gikk med Scott. Mye busker og kratt, men så ble det egentlig bra. Ser han har gått av et par ganger, men finner det greit igjen. God fart på gutten, bare å henge i selen.

Sporet var litt i overkant av 500 m. Delvis skogsbunn, ikke stein. Mye dødt gress, samt litt sti til slutt. Det lå ca en time før vi gikk det.

 

 

Kaldt og hustrig, til dels snø. Da jeg var nesten ferdig med å legge ut sporet begynte det å snø, det var jeg ikke kledd for.  Lunchen ble inntatt inne bak i volvoen - mens Scott sto utenfor.

Orket ikke vente på lunchen til de andre, men prøvde å få en uinterressert flat til å gå tur langs veien. Det ville han ikke.

Scott blir LP pensjonist

Nå har jeg tenkt på dette lenge, og mye mere enn jeg har tenkt å skrive her. Det betyr at Scott og jeg skal trene LP litt innimellom, men ingen flere konkurranser. Ambisjonene for oss to i konkurransesammenheng er lagt på hylla..

Har hatt mye moro med trening av ham og lært veldig mye også.  Formålet var fra starten av og ha dette som en aktivitet. Visste ikke engang hvar Lydighet var da Annette spurte oss valpekjøpere om hva vi ville med hundene våre. Lydighet for oss da var å ha en hund som kommer når vi roper på den, går og legger seg når vi sier det - etc. vanlig hverdagslydighet. Det har vi i det store og det hele. Men Lydighet som konkurransegren - hadde jeg aldri hørt om.

Mye moro, ikke tvil om det. Både på morgenene på lokale løkker, på kurs hos både Aina og Siv og på banen. Meeen, på konkurransearenaen er det en annen sak. Dette er ikke Scott sin greie. Kjedelig uten belønning, altfor vimsete, mister motivasjonen og det å jobbe for fører er langt fra nok. Nå legger jeg det på hylla.

Hadde jeg begynt om igjen, så..... Hvilket er et utsagn jeg ikke pleier like. LP er gøy, veldig mange veldig flinke jeg er blitt kjent med, så vi får se.........

Scott skogshund og jeg har imidlertid andre felles interesser, som rundering og spor til hverdagsbruk. Der er det også mange hyggelig og flinke folk, så det fortsetter vi med. Der er nok den store, vimsete flaten mere i sitt ess - og også mere istand til å sette fokus og jobbe lengre for belønning. Ergo blir det mere tid til det fremover.

Takk til dere som har kommet med gode råd og innspill underveis i LP treningen.

Luksus: Vinterferie og trening på dagtid.

Torsdag benyttet jeg fridagen til å dra på "Retriever" trening med Scott. Dvs, det var bare to retrievere. Vi la opp til sportrening og LP trening på Sviland; Marit og Jan m Punky og Vicky, Renate med Tinka og Tess, Kristin og Hera og oss.

Igjen var det kaldt, litt snø i luften, men mest vind. Vi trefftes ca 10. Planen var å legge spor først, så trene mens sporet lå og godgjorde seg.

LP på området
Scott var aldeles på styr da han fikk slippe ut av bilen. Her var altfor mange gode lukter etter tisper. Det var et svare styr og få ham til å tenke på noe annet. Den "halen" jeg hadde tatt med som leke, var i hvertfall ikke noe tess. Husk det til neste gang, er det gode lukter er det kun ball som funker.

Fellesdekk - denne gangen åpen. Scott lå, men for mye snusing, måtte inn og stoppe ham. Litt sånn som på Sviland i fjor. Imidlertid gjorde han ingenting av at Hera reiste seg ved siden av ham. Ellers lite å si om den.

Resten trente vi "alene", jeg hadde Scott på grusen. Trente rute, innkalling, stå u marsj og dekk u marsj, + fvf.

Rute, her stoppet han før han kom inn, men løp så videre ut. Han fikk ball som belønning. Tren fart med ham nå frem mot konkurranse, se om du skal finne en annen belønning.

Stå u marsj, det har han gjort bra i det siste. Tar et steg ekstra, men blir nå stående.
Dekk u marsj, har også gått bra i det siste, litt treig ned, men han er ingen bc.
Innkalling m stå, bruker et par skritt, men ellers synes jeg dette har vært bra. Må imidlertid fokusere på farten på denne hunden.

Kjeder, jeg husker ikke rekkefølgen, men så lenge jeg holder ham "fast", dvs ikke slipper opp mellom øvelsene, holder han konsentrasjonen bra. Skal fortsette med dette - og så knallbelønning i lang tid etterpå. Tren mye på dette fremover. Finn en ikke - islagt bane.

Spor
Jeg la sporet rett på nordsiden av området,bort mot grusveien. Nå åpent hogstfelt der og ikke som på Google kartet under.

Sporet var i overkant av 400 m da jeg la det, men Scott slo av en del,  og gikk mere rett på. Tracken sa rundt 330 da jeg gikk med ham. Det blåste kraftig østfra, så denne gangen brukte han nesa hele veien. Dette er et av de lengste sporene han har gått. Jobbet litt da vi krysset grusveien for å finne det igjen på andre siden. Mistet det et par ganger til, men sirklet bra og fant det igjen.

 

Belønningen tok så lang tid å spise at de fleste hadde dratt hjem før vi var tilbake.

En kald spor-dag på Sviland (Schaferhundklubben)

Lørdagen var opptatt, satset på spordag på søndag. Fikk selskap av Gry m Silja og Gro m Maja. Godt var det, været søndagsmorgen var lite innbydende, det fristet mest å være hjemme. Snø og vind.

Vi satset på Schaferhundklubbens bruks-område - og at det ikke ville være mange av dem på en søndag. De vi ikke sjekket med var: Blodspor - folket og Turfolket. Tross været ble det ganske travelt med folk og hunder, så våre fikk god trening med å jobbe med forstyrrelser.

Vi gikk en tur og luftet hundene og sjekket området først. Deretter fordelte vi området. Alle tre innover fra stien, paralellt med veien ut mot E39. Gry/Sija nærmest veien, så oss, så Gro/Maja. Deretter begynte folkene å komme.

Scott skulle få to spor. Et litt lengre, inn i skogen på høyre side av stien - over heia og innover mot "paintball" området. Her var det variert terreng med åpen skog - med noe tettere kratt i bånn. Det andre sporet la jeg på jordet - pløyd åker, prøvde å få vinden i ryggen. Belønningen lå i en lufthansa business class mappe. Bikkja er da velutstyrt.

Vi hutret og frøys til sporene hadde ligget en time, da orket vi ikke vente lengre.

1st sporSporstart var merket med gul sløyfe, selve starten litt inn i terrenget for å unngå at der gikk andre hunder i den. Godt tenkt, MEN.. Der kom en familie med hund. De valgte å gå inn i terrenget akkurat ved sløyfen og la hunden forsyne seg av kjøttkakene. Jeg spurte pent (håper jeg) om de kunne gå stien videre. Det gjorde de og gikk ned og inn i Gry's spor i stedet. Sorry Gry. Da hund og familie var gått videre, fikk vi startet. Sporet var ca 250 meter og jeg tror Scott gikk det veldig bra. Sirklet et par ganger for å finne igjen sporet - og tok muligens en shortcut, ellers rett på. Måtte også lete litt da vi krysset over en sti. På tilbakeveien så vi blodsporfolket krysse foran oss, hvilket nok betyr at vi har lagt sporene over hverandre. Det var ingen problem for Scott. Han jobbet veldig konsentrert og godt. Vindretningen var veldig vanskelig å bestemme, mulig han gikk noe mot vinden på dette sporet, men det var som sagt inni skogen.

På tilbakeveien ble det litt for mye i baksporet - var litt redd for å komme borti Gry. Det skal jeg passe på ikke å gjøre neste gang. Som Gro sa, han får jo faktisk belønning, når han rydder opp på tilbakeveien.

2nd spor
Dette var et kort spor på ca 50 m. Nede på et opp-pløyet og frosset jorde. Forsøkte her å legge sporet "med vinden". Her hadde snøen lagt seg litt mere enn inni skogen. Sporferten var litt mere tricky å få tak i her, så det ut som. Måtte sirkle et par ganger før han fant det, men jobbet konsentrert og godt. Tydelig at han vet hva han skal gjøre. Så gikk han faktisk for langt - og forbi slutten. Skjønte imidlertid raskt at det var stopp, kom tilbake og fant belønningen. Kjøttkaker og oksehale. Oksehalen var nok frossen, Scott sto lenge på jorde og tygget.

 

Scotts September og Oktober

En liten bildeserie som viser Scott's treningshøst.

 En hale-operasjon, gjorde at vi måtte trene på å gå med lampeskjerm. Dvs. - ikke gå amokk, måle avstand til veggen, hvor høyt må man løfte hodet for å komme opp trappen, hvordan spise uten å velte hele skåla etc. Etterhvert kunne vi heldigvis begrense det til "alene- og natterstider"

 

Neste runde var labben. Etter en kveldstur, med masse lek på en lokal skole - samt deretter fotballbaner, var det blodspor på teppet da vi kom inn. Nærmere undersøkelse, viste oppkuttet tredepute. Dyrlegen ble besøkt, sokker innkjøpt, medisin anskaffet og tålmodighet bestilt. Dette kan ta lang tid - 3-4 uker sier han, før det er grodd igjen.

 
En refleksreaksjon når Scott (eller sønn) er syk, er å handle remedier. Nå har jeg kjøpt, sokker, sokker, og sokker til Scott. Nytt halsbånd, krage, godbiter etc. Håper han nå snart holder seg "frisk".

Prosjekt - vaske labber ble lansert på kjøkkenet. Over flere kvelder på kjøkkenet har vi trent på å sette forlabbene i vaskevannsfatet. Først uten vann, så med vann. Det med vann var litt skummelt, og litt bølgeskvulp ble det også. Imidlertid ble rensingen av poten mye enklere når han kunne gå oppi selv.

En dag satt han plutselig oppi - men det har jeg ikke bilde av.

En rimelig desperat flat, formelig ba på sine knær om å bli lekt med og få løpe litt. Etter 4 uker tok jeg ham med på siste del av Amokk-kurset i Stavanger, kun "langsomme" øvelser.

Nå har vi såvidt begynt å trene ute igjen - og la ham få løpe igjen. Det ser endelig - etter 5 uker, ut til at labben gror.

 

Ettermiddagsspor i Sirdal

Etter forrige Søndags ny pers på sporfronten ville jeg nå legge et litt kortere og enklere spor til Scott.

La sporet på myra nede ved elven ved hytta. Været var grått og duskregn. Terrenget er som sagt myrlendt. Ca 80 m. Det lå kun et kvarter av 20 min. før jeg lot han gå det. La godbiter ved sporstart og de første 5 m, deretter kun innimellom.

Gikk sammen med min mor da jeg la det, så han fikk egentlig to personer å følge. Ble litt mye skravling på oss, slik at hun gikk inn og ut av mine fotspor, og jeg glemte å henge opp sløyfe da vi gikk inn i skogen. Fikk heller ikke til Endomondoen slik at jeg ser nøyaktigheten av sporet.

Scott var særdeles giret- og klar for det meste. Imidlertid konsentrerte han seg med en gang jeg satte på selen og ga ham beskjed om å jobbe. Nesa i bakken fra litt før sporstart - ergo ble det også et sporoppsøk  bakfra, som gikk flott.

Ettersom der ikke var sløyfer var det bare å stole på bikkja. Vi trodde han gikk for langt langs myra og var på nippet til å hanke ham inn i gjen. Men neida, full kontroll hadde ham, plutselig var vi der vi hadde dreid av inn i skogen (ikke veldig tydelig på tracken), og han fulgte sporet flott inn til høyre. Gikk først litt forbi sporslutt, men fant at han hadde gått for langt og kom tilbake og fant belønningen. Stor oksepenis og kjøttkake. Full jubel.

Etterpå full firsprang på sauefri myr og leking med søsteren.

Bruks på Søndag

Ny tur til Sviland.

La et spor på rundt 300 m før vi gikk på dugnaden. Det lå ca 2 timer før vi gikk det. Dette er det lengste sporet han har gått, og også det lengste det har ligget før jeg har gått det.

Har bare et utsnitt, da endomondo sluttet å virke etter 100 m da jeg la sporet. Dette er tracken til Scott og meg.


Det var overskyet og varmt. Skogsbunn, delvis vått, gress og myrete, men mest tørr granbar. Gikk inn fra hogstfeltet.

Scott mistet sporet et par ganger, faktisk ganske tidlig. Han hadde det litt for travelt, men så kom han seg godt i gang. Der var også et par biler der, så det kan ha vært andre som har gått i stien også.

Der hvor vi er lengst nord i bildet var det veldig vått. Gikk ut av myren og så oppover i skråningen, da ble det tørr skogsbunn. Her mistet han sporet igjen (jeg fulgte ham ikke), men jobbet bra og fant det igjen lengre oppe. Til sist tok vi opp på toppen av haugen. God fart på dyret oppover. Så at han gikk litt til venstre (vest) for sporet, så det var nok litt trekk østfra. Fant belønningen som heldigivis ingen andre hadde funnet.

Bruks på lørdag.

Lørdag var det kun Kristin og jeg som skulle trene. Derfor gadd vi ikke (for å være helt ærlig) kjøre helt ut til Sæland. I stedet tenkte vi å hive oss med Schaferhundklubben for deres runderingstrening på Sviland. Vi traff hverandre ikke, innen de kom på trening, var vi dratt for oss selv.  Jeg fant dem etterpå, og fikk sett en hund i aksjon.  Det er imidlertid bare å konstatere at her passer ikke timingen for oss. Som travle familiefolk, må morgenene brukes aktivt. Stå opp tidlig, ut i skauen, få det gjort og så hjem til de andre. Nok om det.

Heldigvis var det da ingen Redningsfolk på Sviland, så vi fikk tatt området. Kristin la opp til meldetrening på veien - med flotte nye godbitbokser. Jeg hadde tenkt skogslydighet. Ettersom vi bare var to, måtte planene jenkes litt.

Økt 1: Skogslydighet og Blindslag.

Planen var å trene trekantinnkalling fra midtlinje.

Fire slag. Her er det vi gjorde, tror jeg. Ettersom vi bare var to, måtte planen endres noe.

Satte S fra meg og gikk litt frem, kalte ham inn og sendte ham ut fra meg. Det menter jeg gikk bra. Han trakk imidlertid litt bakover for så å komme frem mot Kristin som lå bak i granbaren fra "speiderne". Så la jeg opp til et blindslag på høyre side. Scott gikk bra ut, men et stykke i fra meg. Gikk bra på blindslaget og så for full fart over til K igjen. Igjen et stykke fra meg, men veldig bra driv. Deretter bar det opp til henne. Da lå hun litt oppe i høyden, så ble det et høyreslag til. Kalte ham inn til meg til slutt og da kom han greit inn. Godt jobbet.

NB, jeg belønnet ikke på midtlinjen. Så at Schaferhundfolket gjorde det hver gang på den jeg så. Stående med kong, jeg bruker sitte ned m godbiter.

Økt 2: Overværsøk

Vi trodde vi visste hvor vinden kom fra, og sendte Kristin inn fra veien fra øst, hvor hun la seg ned. Scott og jeg startet fra stien ved valpeskogen og gikk i spiraler bortover. 

Svart prikk er Kristin, rød ring er det stedet Scott endelig fikk ferten av henne. Blå ring er feil tegning jeg ikke gidder fjerne.

Som så ofte før skiftet vinden gjennom hogstfeltet, og det overværet jeg trodde vi skulle få da vi startet, forsvant helt. Blikk stille der Kristin lå, så Scott gikk mest klistret inntil meg og lurte på når han skulle få det jeg hadde i lommen. Null fært av noe som helst, jeg så henne lenge før han fikk snusen i henne. Imidlertid var reaksjonen som den skulle da det endelig ble kobling. Flink gutt.

  

Hera fikk meldetrening + et slag som økt 2, men det tar Kristin seg av. Så gikk vi tur.

 Dette er området beskrevet over, sett fra omtrent der K lå.

Dette var før begge to hadde tatt gjørmebad.