Scott blir LP pensjonist

Nå har jeg tenkt på dette lenge, og mye mere enn jeg har tenkt å skrive her. Det betyr at Scott og jeg skal trene LP litt innimellom, men ingen flere konkurranser. Ambisjonene for oss to i konkurransesammenheng er lagt på hylla..

Har hatt mye moro med trening av ham og lært veldig mye også.  Formålet var fra starten av og ha dette som en aktivitet. Visste ikke engang hvar Lydighet var da Annette spurte oss valpekjøpere om hva vi ville med hundene våre. Lydighet for oss da var å ha en hund som kommer når vi roper på den, går og legger seg når vi sier det - etc. vanlig hverdagslydighet. Det har vi i det store og det hele. Men Lydighet som konkurransegren - hadde jeg aldri hørt om.

Mye moro, ikke tvil om det. Både på morgenene på lokale løkker, på kurs hos både Aina og Siv og på banen. Meeen, på konkurransearenaen er det en annen sak. Dette er ikke Scott sin greie. Kjedelig uten belønning, altfor vimsete, mister motivasjonen og det å jobbe for fører er langt fra nok. Nå legger jeg det på hylla.

Hadde jeg begynt om igjen, så..... Hvilket er et utsagn jeg ikke pleier like. LP er gøy, veldig mange veldig flinke jeg er blitt kjent med, så vi får se.........

Scott skogshund og jeg har imidlertid andre felles interesser, som rundering og spor til hverdagsbruk. Der er det også mange hyggelig og flinke folk, så det fortsetter vi med. Der er nok den store, vimsete flaten mere i sitt ess - og også mere istand til å sette fokus og jobbe lengre for belønning. Ergo blir det mere tid til det fremover.

Takk til dere som har kommet med gode råd og innspill underveis i LP treningen.

Luksus: Vinterferie og trening på dagtid.

Torsdag benyttet jeg fridagen til å dra på "Retriever" trening med Scott. Dvs, det var bare to retrievere. Vi la opp til sportrening og LP trening på Sviland; Marit og Jan m Punky og Vicky, Renate med Tinka og Tess, Kristin og Hera og oss.

Igjen var det kaldt, litt snø i luften, men mest vind. Vi trefftes ca 10. Planen var å legge spor først, så trene mens sporet lå og godgjorde seg.

LP på området
Scott var aldeles på styr da han fikk slippe ut av bilen. Her var altfor mange gode lukter etter tisper. Det var et svare styr og få ham til å tenke på noe annet. Den "halen" jeg hadde tatt med som leke, var i hvertfall ikke noe tess. Husk det til neste gang, er det gode lukter er det kun ball som funker.

Fellesdekk - denne gangen åpen. Scott lå, men for mye snusing, måtte inn og stoppe ham. Litt sånn som på Sviland i fjor. Imidlertid gjorde han ingenting av at Hera reiste seg ved siden av ham. Ellers lite å si om den.

Resten trente vi "alene", jeg hadde Scott på grusen. Trente rute, innkalling, stå u marsj og dekk u marsj, + fvf.

Rute, her stoppet han før han kom inn, men løp så videre ut. Han fikk ball som belønning. Tren fart med ham nå frem mot konkurranse, se om du skal finne en annen belønning.

Stå u marsj, det har han gjort bra i det siste. Tar et steg ekstra, men blir nå stående.
Dekk u marsj, har også gått bra i det siste, litt treig ned, men han er ingen bc.
Innkalling m stå, bruker et par skritt, men ellers synes jeg dette har vært bra. Må imidlertid fokusere på farten på denne hunden.

Kjeder, jeg husker ikke rekkefølgen, men så lenge jeg holder ham "fast", dvs ikke slipper opp mellom øvelsene, holder han konsentrasjonen bra. Skal fortsette med dette - og så knallbelønning i lang tid etterpå. Tren mye på dette fremover. Finn en ikke - islagt bane.

Spor
Jeg la sporet rett på nordsiden av området,bort mot grusveien. Nå åpent hogstfelt der og ikke som på Google kartet under.

Sporet var i overkant av 400 m da jeg la det, men Scott slo av en del,  og gikk mere rett på. Tracken sa rundt 330 da jeg gikk med ham. Det blåste kraftig østfra, så denne gangen brukte han nesa hele veien. Dette er et av de lengste sporene han har gått. Jobbet litt da vi krysset grusveien for å finne det igjen på andre siden. Mistet det et par ganger til, men sirklet bra og fant det igjen.

 

Belønningen tok så lang tid å spise at de fleste hadde dratt hjem før vi var tilbake.

En kald spor-dag på Sviland (Schaferhundklubben)

Lørdagen var opptatt, satset på spordag på søndag. Fikk selskap av Gry m Silja og Gro m Maja. Godt var det, været søndagsmorgen var lite innbydende, det fristet mest å være hjemme. Snø og vind.

Vi satset på Schaferhundklubbens bruks-område - og at det ikke ville være mange av dem på en søndag. De vi ikke sjekket med var: Blodspor - folket og Turfolket. Tross været ble det ganske travelt med folk og hunder, så våre fikk god trening med å jobbe med forstyrrelser.

Vi gikk en tur og luftet hundene og sjekket området først. Deretter fordelte vi området. Alle tre innover fra stien, paralellt med veien ut mot E39. Gry/Sija nærmest veien, så oss, så Gro/Maja. Deretter begynte folkene å komme.

Scott skulle få to spor. Et litt lengre, inn i skogen på høyre side av stien - over heia og innover mot "paintball" området. Her var det variert terreng med åpen skog - med noe tettere kratt i bånn. Det andre sporet la jeg på jordet - pløyd åker, prøvde å få vinden i ryggen. Belønningen lå i en lufthansa business class mappe. Bikkja er da velutstyrt.

Vi hutret og frøys til sporene hadde ligget en time, da orket vi ikke vente lengre.

1st sporSporstart var merket med gul sløyfe, selve starten litt inn i terrenget for å unngå at der gikk andre hunder i den. Godt tenkt, MEN.. Der kom en familie med hund. De valgte å gå inn i terrenget akkurat ved sløyfen og la hunden forsyne seg av kjøttkakene. Jeg spurte pent (håper jeg) om de kunne gå stien videre. Det gjorde de og gikk ned og inn i Gry's spor i stedet. Sorry Gry. Da hund og familie var gått videre, fikk vi startet. Sporet var ca 250 meter og jeg tror Scott gikk det veldig bra. Sirklet et par ganger for å finne igjen sporet - og tok muligens en shortcut, ellers rett på. Måtte også lete litt da vi krysset over en sti. På tilbakeveien så vi blodsporfolket krysse foran oss, hvilket nok betyr at vi har lagt sporene over hverandre. Det var ingen problem for Scott. Han jobbet veldig konsentrert og godt. Vindretningen var veldig vanskelig å bestemme, mulig han gikk noe mot vinden på dette sporet, men det var som sagt inni skogen.

På tilbakeveien ble det litt for mye i baksporet - var litt redd for å komme borti Gry. Det skal jeg passe på ikke å gjøre neste gang. Som Gro sa, han får jo faktisk belønning, når han rydder opp på tilbakeveien.

2nd spor
Dette var et kort spor på ca 50 m. Nede på et opp-pløyet og frosset jorde. Forsøkte her å legge sporet "med vinden". Her hadde snøen lagt seg litt mere enn inni skogen. Sporferten var litt mere tricky å få tak i her, så det ut som. Måtte sirkle et par ganger før han fant det, men jobbet konsentrert og godt. Tydelig at han vet hva han skal gjøre. Så gikk han faktisk for langt - og forbi slutten. Skjønte imidlertid raskt at det var stopp, kom tilbake og fant belønningen. Kjøttkaker og oksehale. Oksehalen var nok frossen, Scott sto lenge på jorde og tygget.

 

Scotts September og Oktober

En liten bildeserie som viser Scott's treningshøst.

 En hale-operasjon, gjorde at vi måtte trene på å gå med lampeskjerm. Dvs. - ikke gå amokk, måle avstand til veggen, hvor høyt må man løfte hodet for å komme opp trappen, hvordan spise uten å velte hele skåla etc. Etterhvert kunne vi heldigvis begrense det til "alene- og natterstider"

 

Neste runde var labben. Etter en kveldstur, med masse lek på en lokal skole - samt deretter fotballbaner, var det blodspor på teppet da vi kom inn. Nærmere undersøkelse, viste oppkuttet tredepute. Dyrlegen ble besøkt, sokker innkjøpt, medisin anskaffet og tålmodighet bestilt. Dette kan ta lang tid - 3-4 uker sier han, før det er grodd igjen.

 
En refleksreaksjon når Scott (eller sønn) er syk, er å handle remedier. Nå har jeg kjøpt, sokker, sokker, og sokker til Scott. Nytt halsbånd, krage, godbiter etc. Håper han nå snart holder seg "frisk".

Prosjekt - vaske labber ble lansert på kjøkkenet. Over flere kvelder på kjøkkenet har vi trent på å sette forlabbene i vaskevannsfatet. Først uten vann, så med vann. Det med vann var litt skummelt, og litt bølgeskvulp ble det også. Imidlertid ble rensingen av poten mye enklere når han kunne gå oppi selv.

En dag satt han plutselig oppi - men det har jeg ikke bilde av.

En rimelig desperat flat, formelig ba på sine knær om å bli lekt med og få løpe litt. Etter 4 uker tok jeg ham med på siste del av Amokk-kurset i Stavanger, kun "langsomme" øvelser.

Nå har vi såvidt begynt å trene ute igjen - og la ham få løpe igjen. Det ser endelig - etter 5 uker, ut til at labben gror.

 

Ettermiddagsspor i Sirdal

Etter forrige Søndags ny pers på sporfronten ville jeg nå legge et litt kortere og enklere spor til Scott.

La sporet på myra nede ved elven ved hytta. Været var grått og duskregn. Terrenget er som sagt myrlendt. Ca 80 m. Det lå kun et kvarter av 20 min. før jeg lot han gå det. La godbiter ved sporstart og de første 5 m, deretter kun innimellom.

Gikk sammen med min mor da jeg la det, så han fikk egentlig to personer å følge. Ble litt mye skravling på oss, slik at hun gikk inn og ut av mine fotspor, og jeg glemte å henge opp sløyfe da vi gikk inn i skogen. Fikk heller ikke til Endomondoen slik at jeg ser nøyaktigheten av sporet.

Scott var særdeles giret- og klar for det meste. Imidlertid konsentrerte han seg med en gang jeg satte på selen og ga ham beskjed om å jobbe. Nesa i bakken fra litt før sporstart - ergo ble det også et sporoppsøk  bakfra, som gikk flott.

Ettersom der ikke var sløyfer var det bare å stole på bikkja. Vi trodde han gikk for langt langs myra og var på nippet til å hanke ham inn i gjen. Men neida, full kontroll hadde ham, plutselig var vi der vi hadde dreid av inn i skogen (ikke veldig tydelig på tracken), og han fulgte sporet flott inn til høyre. Gikk først litt forbi sporslutt, men fant at han hadde gått for langt og kom tilbake og fant belønningen. Stor oksepenis og kjøttkake. Full jubel.

Etterpå full firsprang på sauefri myr og leking med søsteren.

Bruks på Søndag

Ny tur til Sviland.

La et spor på rundt 300 m før vi gikk på dugnaden. Det lå ca 2 timer før vi gikk det. Dette er det lengste sporet han har gått, og også det lengste det har ligget før jeg har gått det.

Har bare et utsnitt, da endomondo sluttet å virke etter 100 m da jeg la sporet. Dette er tracken til Scott og meg.


Det var overskyet og varmt. Skogsbunn, delvis vått, gress og myrete, men mest tørr granbar. Gikk inn fra hogstfeltet.

Scott mistet sporet et par ganger, faktisk ganske tidlig. Han hadde det litt for travelt, men så kom han seg godt i gang. Der var også et par biler der, så det kan ha vært andre som har gått i stien også.

Der hvor vi er lengst nord i bildet var det veldig vått. Gikk ut av myren og så oppover i skråningen, da ble det tørr skogsbunn. Her mistet han sporet igjen (jeg fulgte ham ikke), men jobbet bra og fant det igjen lengre oppe. Til sist tok vi opp på toppen av haugen. God fart på dyret oppover. Så at han gikk litt til venstre (vest) for sporet, så det var nok litt trekk østfra. Fant belønningen som heldigivis ingen andre hadde funnet.

Bruks på lørdag.

Lørdag var det kun Kristin og jeg som skulle trene. Derfor gadd vi ikke (for å være helt ærlig) kjøre helt ut til Sæland. I stedet tenkte vi å hive oss med Schaferhundklubben for deres runderingstrening på Sviland. Vi traff hverandre ikke, innen de kom på trening, var vi dratt for oss selv.  Jeg fant dem etterpå, og fikk sett en hund i aksjon.  Det er imidlertid bare å konstatere at her passer ikke timingen for oss. Som travle familiefolk, må morgenene brukes aktivt. Stå opp tidlig, ut i skauen, få det gjort og så hjem til de andre. Nok om det.

Heldigvis var det da ingen Redningsfolk på Sviland, så vi fikk tatt området. Kristin la opp til meldetrening på veien - med flotte nye godbitbokser. Jeg hadde tenkt skogslydighet. Ettersom vi bare var to, måtte planene jenkes litt.

Økt 1: Skogslydighet og Blindslag.

Planen var å trene trekantinnkalling fra midtlinje.

Fire slag. Her er det vi gjorde, tror jeg. Ettersom vi bare var to, måtte planen endres noe.

Satte S fra meg og gikk litt frem, kalte ham inn og sendte ham ut fra meg. Det menter jeg gikk bra. Han trakk imidlertid litt bakover for så å komme frem mot Kristin som lå bak i granbaren fra "speiderne". Så la jeg opp til et blindslag på høyre side. Scott gikk bra ut, men et stykke i fra meg. Gikk bra på blindslaget og så for full fart over til K igjen. Igjen et stykke fra meg, men veldig bra driv. Deretter bar det opp til henne. Da lå hun litt oppe i høyden, så ble det et høyreslag til. Kalte ham inn til meg til slutt og da kom han greit inn. Godt jobbet.

NB, jeg belønnet ikke på midtlinjen. Så at Schaferhundfolket gjorde det hver gang på den jeg så. Stående med kong, jeg bruker sitte ned m godbiter.

Økt 2: Overværsøk

Vi trodde vi visste hvor vinden kom fra, og sendte Kristin inn fra veien fra øst, hvor hun la seg ned. Scott og jeg startet fra stien ved valpeskogen og gikk i spiraler bortover. 

Svart prikk er Kristin, rød ring er det stedet Scott endelig fikk ferten av henne. Blå ring er feil tegning jeg ikke gidder fjerne.

Som så ofte før skiftet vinden gjennom hogstfeltet, og det overværet jeg trodde vi skulle få da vi startet, forsvant helt. Blikk stille der Kristin lå, så Scott gikk mest klistret inntil meg og lurte på når han skulle få det jeg hadde i lommen. Null fært av noe som helst, jeg så henne lenge før han fikk snusen i henne. Imidlertid var reaksjonen som den skulle da det endelig ble kobling. Flink gutt.

  

Hera fikk meldetrening + et slag som økt 2, men det tar Kristin seg av. Så gikk vi tur.

 Dette er området beskrevet over, sett fra omtrent der K lå.

Dette var før begge to hadde tatt gjørmebad.

Spor

St.Hans helgen dro vi på hytta. Der var det stort sett regn og masse forkjølte mennesker. Mannen i huset tok seg av langturene. Aksel og jeg gikk spor med bikkjene. Ettersom vi ikke bare slet med forkjølelse, men også med sporloggen er det bare Scott sin logg som er med. Tammies er dessverre tapt.
Jeg tror Scotts er den fiolette, mens jeg gikk etter den grønne først. Fra parkeringsplassen over hytta vår, over mot veien opp til hyttebyen . Ca 200 meter. Godbiter i sporet innimellom, mellom hvert andre og 5 skritt. Tror vi brukte rundt 12 min. Fra lyng, til myr og så til hyttesti. Scott jobber bra. Mistet sporet to ganger, en gang i myra og så en gang da vi kom opp på oppkjørt sti. Han sirklet godt rundt inntil han fant sporet igjen.

Tammie gikk sitt første spor (tror jeg). 30 m pølsespor ned mot myra. Gikk kjempebra.

Neste gang jeg prøver blir det Mapmyrun etter forslag fra Isabelle. Deretter blir det vel egen GPS.

Ukas bruks

Denne uken har vi gått spor, vi har trent LP og vi har trent rundering.

Spor - på Sviland på Mandag . Herlig vær.

Jeg la ut et spor til Scott, men skjønner ikke hvordan jeg skal få opp bildene av tracken.

Første test med å bruke Endomondo, skulle gjerne hatt m terrenget,men det får bli en annen gang. Jeg la ut sporet på 210 m, brukte 12 og et halvt min. Gikk sporet med Scott ca en halv time etterpå, 240 m på 9 min.

En tydelig avstikker hvor han mistet sporet og lette litt, men kom seg relativt greit inn igjen og fant slutten.

Relativt kjapp, i steget.

Har ikke begynt med pinner/gjenstander han skal finne underveis.

 

Området vi gikk i var fra hogstfeltet, nordover inn i lilleskogen, rett v myra, så litt oppover i lia. Storkoste oss. Så gikk  

Rundering: Seland på Lørdag

To klare flatter venter på at det skal skje noe spennende.Været var nydelig fra morgenen av, men innen vi kom oss til Seland hadde det begynt å regne. Det ble ganske så vått etterhvert. Denne gang var det Aud Venke og Ekko, Aksel og Lise m Scott og Tammie. Tammie lånte utstyret til storebror.

Scott trente flying (inkludert å finne Aksel i Gapahuken). Jeg ville også prøve noen meldinger med de nye fine løsbittene til 15 kr. stk fra Canis. Det var ikke noe sjakktrekk, gutten tygde et par i stykker på null komma svistj og stakk til skogs med en. Ergo, var det bekreftelsen på at her må vi tilbake i treningen. Tror også jeg skal fortsette med tyggetreningen jeg gjør i lydigheten en stund før jeg prøver igjen. Leking på de første slagene, så blir det godbit som belønning.

God sus over flyingen og han kommer fint inn mot meg på midtlinjen selv om han kommer lengre bak fra. Rundt 10 slag tipper jeg.

Tammie er en racer, hun burde få rundere mer; Kari, hører du? Tar tegningen bra, full fart ut til figurant. God kontakt med fører. Spiste bare godbiter som belønning, ingen leking. Tipper ca 10 slag på henne også. Kjørte figuranter enten såvidt synlige eller litt bortgjemt. Lurte litt på hvor Aud Venke var på siste slaget, men så  var det full fart ut.

Schaferhundklubben

Eneste konkurranse dette halvåret. Nydelige forhold på Sviland idrettspark og stort sett bra vær. Fokuserte denne gang på følelsen i ringen og samspillet med Scott. La vekk det meste annet.

Et sprell på fellesdekk, så var det i hvertfall på tide å legge vekk evt andre drømmer enn det som står over, bikkja lå bak frem da jeg kom tilbake. Ligner ikke ham egentlig, så tar det som et arbeidsuhell.

Denne gang holdt jeg Scott under kommando hele veien, tok aldri enn sånn Braaa, og tjo og hei, men holdt han på "gå pent" under transporten, samt la han ned under dommerens evaluering. Jeg hadde ham med hele veien, en åtter på fvf er det veldig sjeldent jeg har fått. Så igjen - han går seg inn, starter slakt men går bra etterhvert. Karakterene var det ikke så mye å skryte av, men Scott var med hele veien og gjennomførte alle (de andre) øvelsene. To dk ble det imidlertid på avstandsøvelsene samt frasendingsøvelser. Før har imidlertid problemet vært at han ikke har gått fra i det hele tatt. Gikk også rett i ruten. Og spiste ikke opp apporten. Med dette er jeg veldig fornøyd.

Bildet er fra søndagen før, da vi testet forholdene.
Nå må jeg sikre det vi har til nå, samt få opp fart og iver i konkurransesammenheng. Dommeren trakk kraftig for manglende fart - Scott travet vel gjennom de fleste av øvelsene. Dette ser jeg som en utfordring. Tren kjeder, finn en dommer, gå i uoffisielle konkurranser og bryt underveis for å skille ut forskjell mellom trening og konk. Forslag mottas med takk.

Så ble det litt herjing med Hera (og Click?) til slutt, etter at hun er ferdig med å trene tannvisning.